Vi skal som musikklærere ikke bare utøve og lytte til musikk sammen med elevene, men se musikk i en større sammenheng. Her er noen lytte- og diskusjonsoppgaver hvor vi sammenligner to musikkstykker og to malerier fra 1800-tallet.
Nasjonalromantikk
På 1800-tallet var komponister, malere og andre kunstnere opptatt av tradisjonell folkekultur fra sine egne land. Edvard Grieg er en av Norges mest kjente komponister. Han skrev musikk i romantisk stil, og mange av verkene hans er inspirert av norske folketoner.
Brudeferd i Hardanger
«Brudeferd i Hardanger», også kalt Brudeferden i Hardanger, er et av de mest kjente norske malerier. Det ble utført i 1848 av malerne Adolph Tidemand og Hans Gude i samarbeid. Maleriets måler 93 × 130 cm, og henger siden 1895 i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Bildet er et typisk eksempel på kunstnernes felles arbeider, hvor Gude malte landskapene, og Tidemand malte skikkelsene.
- Hva kan du se på bildet?
- Er det lett å se hva bildet forestiller?
- Hva tror du har skjedd før bildet «ble tatt»?
- Hva tror du kommer til å skje videre?
I Dovregubbens hall
«I Dovregubbens hall» er et musikkstykke skrevet av Edvard Grieg i 1874. Stykket er et av flere skrevet til Henrik Ibsens teaterstykke «Peer Gynt». Her kommer hovedfiguren Peer til trollkongen Dovregubbens slott. Dovregubben sitter på tronen sin og de andre trollene flokker seg rundt Peer og diskuterer hvordan de skal spise ham.
- Er det en tydelig melodi?
- Kan man synge melodien?
- Hvordan synes du musikken passer til historien?
- Hva tror du komponisten vil få publikum til å tenke?
- Finner du likheter mellom «I Dovregubbens hall» og «Brudeferd i Hardanger»?
@lektorengas
Impresjonisme
Mot slutten av århundret endret kunsten og musikken seg fra de tydelige bildene musikken og kunsten ellers laget, og endret seg til å lage inntrykk og å skape bilder i stedet for å fortelle tydelige historier. Dette kan nok blant annet skyldes ny teknologi. Fotoapparater og filmkameraer kunne gjenskape virkeligheten mer nøyaktig enn malerier, og opptaksteknologi gjorde at folketoner kunne formidles direkte til lytterne i stedet for ‘gjennom’ en komponist.
Kunstnerne ville nå antyde i stedet for å fortelle eksplisitt.
Impression, soleil levant
Tittelen er på fransk og betyr «Inntrykk av en soloppgang». Bildet er laget av Claude Monet i 1872, og forestiller havnen i byen Le Havre i Frankrike. Da bildet skulle stilles ut syntes ikke Monet at han kunne si bildet helt nøyaktig forestilte Le Havre, derfor sa han det kunne stå «inntrykk».
- Hva kan du se på bildet?
- Er det lett å se hva bildet forestiller?
- Hvorfor tror du Monet har malt bildet slik?
- På hvilke måter er bildet forskjellig fra Brudeferd i Hardanger?
La cathédrale engloutie
Tittelen betyr «Den sunkne katedral» og stykket ble skrevet av Claude Debussy i 1910. Stykket er et typisk eksempel på hvordan Debussy ikke skrev musikk som direkte formidlet noen handling eller hendelsesforløp, men som bare ga lytteren et inntrykk eller en idé. Som i mange andre av Debussys stykker har han skrevet tittelen på stykket etter notene.
- Er det en tydelig melodi?
- Hvordan synes du musikken passer til tittelen?
- Hva tror du komponisten vil få publikum til å tenke?
- Finner du likheter mellom «Den sunkne katedral» og «Inntrykk av en soloppgang»?
- På hvilke måter synes du stykket er forskjellig fra «I Dovregubbens hall»?
@lektorengas
Kilder:
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nasjonalromantikken
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Brudeferd_i_Hardanger
https://no.m.wikipedia.org/wiki/I_Dovregubbens_hall
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Impresjonisme
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Impression,_Sunrise
https://en.m.wikipedia.org/wiki/La_cathédrale_engloutie
For læreren
Jeg har brukt dette både som diskusjonsoppgaver felles i klassen og som gruppeoppgaver. Det er også selvsagt fullt mulig å finne andre bilde- og lytteeksempler som forteller lignende historier.
Aktuelle læreplanmål:
Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.
Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk både forutsetter og bidrar til kulturell kompetanse. Spill, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av, og er uttrykk for, historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.
Kompetansemål 5.-7. trinn:
- utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk
- bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
- utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
- reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet
Kompetansemål 8.-10. trinn:
- utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
- utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
- utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
@lektorengas
Lektor Engås 