Det finnes mange kjente musikkverk og filmer som dreier seg om motstand mot fascisme. Her er tre musikkstykker for symfoniorkester, som alle har en forbindelse til denne motstanden. De to første er musikkstykker skrevet i forbindelse med andre verdenskrig og kampen mot nazistene, det siste stykket er filmmusikk fra en film om nynazister i USA.

Leningrad-symfonien

Sommeren 1941 gikk Tyskland til krig mot Sovjetunionen. Tysklands invasjon gikk raskt til å begynne med, og deres mål var blant annet å ta de to store byene i nordvest, Moskva og Leningrad. Tyskerne klarte aldri å overta Leningrad, men de omringet byen fra 8. september 1941 til 27. januar 1944. Innbyggerne i Leningrad måtte holde ut krig, sult og nød i mer enn to år. Mer enn en million sivile mistet livet.

Dmitri Sjostakovitsj var en av Sovjetunionens mest kjente komponister, og han bodde i Leningrad da tyskerne kom. Han begynte på sin sjuende symfoni mens han bodde i byen, og fullførte den etter han hadde blitt evakuert. Notene til symfonien ble smuglet inn i Leningrad. Selv om musikerne i byens symfoniorkester var sultne, slitne, kalde og redde, ble symfonien fremført for første gang i august 1942.

Symfonien blir fortsatt sett på som et viktig musikalsk vitnesbyrd om de 27 millioner sovjetiske menneskene som mistet livet i andre verdenskrig, og det spilles ofte på Leningrad kirkegård, der en halv million ofre for beleiringen er gravlagt.

Symfonien har en barnslig og enkel melodi som starter med lett plukking på strengene til strykeinstrumentene, og melodien vokser og vokser til et helvetesaktig kaos. Mange mener at musikken symboliserer Tysklands hær som marsjerer inn i Sovjetunionen.

Men Sjostakovitsj tenkte egentlig på noe annet da han skrev musikkstykket. Lederen i Sovjetunionen på den tiden var en diktator som het Josef Stalin. Dmitri Sjostakovitsj var uenig i mye Stalin gjorde, men han kunne ikke kritisere Stalin direkte. Derfor gjorde han det gjennom musikk.

Den positive marsjen representerer Stalins smil og falske løfte om håp og kjærlighet til nasjonen hans før han feier jernhånden sin over landet i en psykopatisk herjing, som tok livet av millioner, spesielt i byen Leningrad.

Her kan du høre et utdrag av symfonien:

@lektorengas

Kjempeviseslåtten

Harald Sæverud er en av Norges mest kjente komponister. Han levde fra 1897 til 1992. Hans mest kjente musikkstykke heter Kjempeviseslåtten og er inspirert av skadene tyskerne påførte stedet Lærdal under andre verdenskrig.

Stykket begynner med en liten og forsiktig melodi som vokser seg stor og intens, akkurat på samme måte som for eksempel stykket I Dovregubbens hall av Edvard Grieg. Dette mener mange symboliserer Norges motstand mot den tyske krigsmaskinen.

Å gjenta et budskap om igjen mange ganger gjør at det til slutt blir en sannhet. Det kunne de som hørte musikkstykket kjenne seg igjen i – det at den lille motstanden til å begynne med vokser seg stor og blir noe alle kan og må delta i.

Sæverud fikk inspirasjonen til verket under en reise i Lærdal. Han har selv fortalt: «Det var på bryggen i Lærdalsøren, på hjemreise fra et sjeldent besøk i Oslo, at det sterkt slo ned i meg en harmdirrende protest ved synet av fiendens soldatbrakker som skjemte fjellsiden oppover dalen. Spontant som en forbitret ed brast tonene ut av meg.»

Her kan du høre Kjempeviseslåtten:

American History X

Filmen American History X handler om Derek, som er en nynazist i USA som havner i fengsel etter å ha drept to unge svarte menn. I fengselet blir han kjent med en svart innsatt, som han jobber sammen med i fengselets vaskeri. I begynnelsen er han lite villig til å legge til side sine overbevisninger og arbeide sammen med Lamont, men etter hvert åpner han seg.

Når Derek slipper ut av fengsel og reiser hjem, oppdager han at lillebroren Danny har fulgt i hans nazi-fotspor. Resten av filmen forsøker han å lede Danny vekk fra denne retningen, som Derek har forlatt. Samtidig ønsker den gamle gjengen Derek tilbake, men han gjør det klart at dette ikke er aktuelt, og at lillebroren Danny også må ut av gjengen. Etterhvert sier Danny seg enig, etter at Derek har fortalt ham om opplevelsene i fengselet, og om hvordan en svart mann reddet livet hans.

Danny blir med Derek hjem, og sammen fjerner de nynazistplakater på veggene i Dannys rom. Neste dag blir Danny skutt og drept på toalettet på skolen han gikk på.

Dette er en veldig dramatisk film, som en stund var forbudt vist fordi den viser svært voldelige scener. Den er ikke anbefalt for barn og unge, men temaet for historien er likevel viktig å diskutere. Budskapet er at det går an å velge en annen vei enn vold og hat.

Filmmusikken er skrevet av den erfarne filmmusikkomponisten Anne Dudley. Dette lytteeksempelet er fra sluttscenene i filmen, og i musikken kan vi tydelig høre smerten Derek opplever av å miste broren sin.

Refleksjonsspørsmål

  1. Hva slags virkemidler kan en komponist bruke i musikken for å få frem ulike følelser hos lytterne?
  2. Hvis du skulle skrevet filmmusikken til en film om diktatur, undertrykkelse eller rasisme, hvordan ville du laget musikken?
  3. Man sier ofte at musikken formidler følelser. Tror du at alle tenker og føler det samme når de hører den samme musikken?
  4. Hva skyldes det?

@lektorengas

Aktuelle læreplanmål

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

I musikk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskap om hvordan musikk kan være en viktig demokratisk ressurs. Arbeid med temaet i faget gir elevene forståelse av hvordan de kan ta i bruk kunstneriske ytringsformer og estetiske uttrykk i demokratiske prosesser. Faget musikk skal bidra til bevissthet om hvordan musikk til alle tider har vært brukt til å uttrykke meninger og til å skape og kommunisere identiteter. I musikk øver elevene seg i å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, og de utvikler bevissthet om både retten til å ytre seg og ytringsfrihetens grenser.

Kompetansemål 5.-7. trinn

  • utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk
  • bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
  • reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Kompetansemål 8.-10. trinn

  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer

Kilder:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Symfoni_nr._7_(Sjostakovitsj)

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Leningrad

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kjempeviseslåtten

https://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/drommen_om_norge/4402095.html

https://no.m.wikipedia.org/wiki/American_History_X

Illustrasjonsfoto: Luis Morera på Unsplash