Det finnes mange meninger og preferanser med tanke på hva et musikkrom bør inneholde. Her kommer en liste over hva slags utstyr jeg mener musikkrommet bør ha, og til slutt en begrunnelse for hvorfor man må bruke litt penger på instrumenter.

Først av alt er det viktig å påpeke at det finnes mange veier til Rom. Det er ikke sånn at det jeg skriver her er fasiten. Det er fullt mulig å ha en kjempegod musikkundervisningspraksis uten noe av det jeg skriver her. Denne listen er ment som en av mange mulige innfallsvinkler.

Jeg skriver i denne listen også opp antallet slike instrumenter jeg vil ha for å anse rommet for tilstrekkelig utstyrt. Da har jeg tatt utgangspunkt i mine største klasser, som er 28 elever.

Gitarer – 14 stk

Det aller viktigste instrumentet i min musikkundervisning er gitarer. Gitaren er et av de viktigste instrumentene i populærmusikken fra de seneste 70 årene. Gitar er perfekt til samspill, da mulighetene for tilpassing av vanskelighetsgrad er stor selv med en full klasse. Akustiske gitarer har heller ikke spesielt voldsom lyd, så musikklæreren holder gjerne ut en hel dag selv med seks klasser på rad. Det eneste negative med gitarene er at det er en ikke ubetydelig mengde tid som går med til vedlikehold – skifting av strenger, stemming, etc.

Jeg har laget en video om min innfallsvinkel til tilpasset gitarundervisning.

Jeg har også laget innlegg med liste over låter med en akkord og to akkorder som kan være fine å bruke i gitarundervisningen.

Jeg mener egentlig at man bør ha et fullt klassesett med gitarer, men jeg kan klare meg med et halvt dersom vi har tilgang på keyboard:

Keyboard – 14 stk

Enkle keyboard av ok kvalitet, med helt greie lyder kan man få for rundt halvannet tusen kroner. På samme måte som på gitarer og stavspill markerer jeg tangentene med fargekodede klistremerker. Det gjør at vi raskt får til samspillet. Da jeg var på en skole som hadde såpass mange keyboards kastet jeg ut keyboard-stativene som var svært dårlige, og så snekret jeg selv en rad med benker de kunne stå på. Da sto instrumentene mye stødigere, og vi slapp å bruke unødvendig mye tid på opp- og nedrigg.

Keyboard fungerer også fint ikke bare som akkordinstrument, men også til melodispilling sammen med stavspill:

Stavspill – 14 stk

Det er mange meninger om de klassiske stavspillene. Jeg har alltid funnet god nytte i å ha et utvalg av stavspill i ulike størrelser og materialer. Så lenge de er i god stand og man har nok av riktig type køller, er stavspill noe de fleste av mine elever finner veldig motiverende. Det er lett å tilpasse vanskelighetsgraden, fra enkle ostinater til kompliserte melodier. Spesielt liker jeg de litt større stavspillene, som xylofoner og metallofoner.

Jeg har flere innlegg om aktiviteter der stavspill passer fint inn. Blant annet kan du spille Blues strut eller Latin rock.

Siden stavspill teknisk sett hører til perkusjonsinstrumentfamilien er det naturlig også å ha et utvalg av dem:

Perkusjonsinstrumenter – utvalg

2 tamburiner
1 kubjelle
3 triangler
6 maracas eller egg
6 par claves

Med et utvalg av perkusjonsinstrumenter kan man spille musikk fra mange forskjellige tradisjoner. Disse instrumentene mener jeg er passe allsidig, slik at man ikke binder seg for mye til én musikktradisjon.

Disse instrumentene passer også fint inn om dere skal spille for eksempel Blues strut eller Latin rock.

De mindre perkusjonsinstrumente passer i samspill veldig godt sammen med håndtrommer:

Store håndtrommer – 14 stk

Jeg er fullstendig klar over at djember, conga-trommer, bongo-trommer, cajon og andre større håndtrommer kommer fra svært forskjellige musikktradisjoner. Jeg mener likevel at disse i stor grad kan brukes til det samme, så det er egentlig mer en smakssak (og en økonomisk sak) hvilke man satser på. Trommene er såpass dyre og plasskrevende at det kan være utfordrende å ha mer enn et halvt klassesett. Men noe færre enn det bør man likevel ikke ha.

Slike trommer er fint å ha med når man spiller enten bare på perkusjonsinstrumenter, eller i samspill med andre instrumenter som gitar eller boomwhackers.

Når vi har fått til grooven på håndtrommer er det alltid ålreit å spice opp låta ved at noen spiller boomwhackers:

Boomwhackers – 4 sett (48 rør)

Boomwhackers er et veldig populært lavterskelinstrument. For å øke vanskelighetsgraden kan man gi enkelte elever flere rør å holde styr på. De finnes i tre oktaver, men jeg har ikke egentlig sett behovet for noe mer enn en oktav. Jeg har erfart at man blir noe begrenset om man ikke har tilgang til tonene C#, D#, F#, G# og A#, så pass på å kjøpe både diatoniske og kromatiske.

Youtube-kanalen Musication har mange fine playalong-låter for boomwhackers. Stavspill kan også være med, og på mange av låtene der kan man legge til perkusjonsinstrumenter (og til og med gitar).

For å runde av samspillet kan noen elever få prøve seg på «ordentlige» bandinstrumenter:

Bandinstrumenter

2 sangmikrofoner med høyttalere
2 el-gitarer med forsterkere
1 el-bass med forsterker
1 trommesett

Jeg var musikklærer i ti år ved en barneskole som hadde et prosjekt der elever på fritiden kunne lære seg å spille bandinstrumenter. Det gjorde at skolen hadde god tilgang på bandinstrumenter. Jeg synes det var veldig fint å ha tilgang på slike instrumenter, da det ga veldig gode muligheter for å få til samspill av høy kvalitet.

iPader – 14 stk

På noen skoler har elevene hver sine ipader, mens i andre kommuner er det pc-er som gjelder. Jeg mener at man går glipp av en del store muligheter ved å ikke ha touch-baserte digitale enheter, og jeg vet jeg høres ut som en Apple fanboi når jeg sier at ipader er vesentlig bedre enn andre alternativer. Det er i hovedsak på grunn av appen Garageband. Garageband er både et lydstudio og et utvalg instrumenter på en gang, og det touch-baserte grensesnittet gjør ipaden svært mye mer intuitiv enn om man skulle brukt en laptop. Det virker kanskje som en stor investering, men min erfaring er at dersom nettbrettene tas godt vare på kan levetiden være 7-8 år. Da er man nede i en pris på ca 450 kr per år per instrument.

Ipad som musikkinstrument fungerer også superfint til samspill, og mulighetene for differensiering er svært store.

Hodetelefoner med splittere og et par små høyttalere, for eksempel av typen MusicAngel kan også være kjekt å ha.

En annen fordel med iPader er at man kan «sette i gang» en gruppe av elever med feks. komponeringsoppgaver eller improvisasjonsoppgaver samtidig som man har gitarkurs eller annen undervisning med resten av klassen. Dette har jeg fått til helt ned til fjerde trinn. Intuitiviteten som ligger i iPaden gjør at selv ganske unge elever får til å jobbe svært selvstendig.

Hvilke instrumenter og utstyr mener du musikkrommet bør ha? Legg gjerne igjen en kommentar!

Møbler

Jeg mener musikkrommet bør ha benker for elevene og ikke stoler. Benker er mye mer fleksible, og kan nummereres for markering av faste plasser! Velg gjerne benker som er solide nok til å kunne brukes som korbenker.

Og for all del – ikke pulter!! Gulvplass må man ha! Det skal jo danses!

Til læreren:

1 gitar
1 el-piano
1 smartboard med apple tv

Et godt musikkanlegg

Jeg har ofte bruk for en ordentlig gitar, gjerne med stålstrenger for å få mer klang. Jeg bruker også ganske mye et ordentlig el-piano, helst med mulighet for transponering. I tillegg til dette er det helt essensielt med et ordentlig smartboard, og her foretrekker jeg den typen som står på hjul slik at jeg kan flytte den rundt etter behov. Til smartboardet er det selvsagt tilkoblet en apple tv.

Til sist er et godt musikkanlegg helt essensielt. Jeg foretrekker et miksebord og et par aktive høyttalere på grunn av fleksibiliteten det gir.

@lektorengas

Økonomi

Skal man kjøpe alt dette på en gang vil det selvsagt koste ganske mye penger. Dette er sjelden et problem, da man som regel får en pott med penger til slikt dersom skolen er nybygget, og for eldre skoler finnes gjerne en del av dette fra før.

Utfordringen kan noen ganger være å overbevise skolelederen om at musikkfaget er et fag som krever innkjøp i en annen rytme enn en fast sum hvert år til skolebøker slik det er i matematikk og norsk. Man kan likevel vise fram dette regnestykket:

La oss si at en naturfag- eller KRLE-bok koster ca 200 kroner per elev per år. Dersom vi legger et konservativt anslag til grunn og sier at klassene på en barneskole i snitt har 20 elever og skolen har tre parallelle klasser, blir det 60 elever per trinn = 420 elever på skolen. Dersom man skal bruke 200 kroner per elev som er innom musikkrommet i løpet av et år blir det 84 000 kroner, per år! Da vil jeg si det er ganske naturlig å kunne bruke en del penger på musikkinstrumenter også, ikke bare KRLE- og naturfag-bøker.

Musikk er tross alt det viktigste faget på skolen.

Illustrasjonsfoto: Karim MANJRA på Unsplash