En form for lytting er assosiativ lytting. Det er når man lytter aktivt etter mening i musikken. Her er litt om assosiativ lytting og filmmusikk.

Hva ser du her?

Av dette bildet kan man få mange forskjellige assosiasjoner. Det kan være alt fra pepperoni pizza til speilegg, bilhjul til cd-plater, et par øyne, eller kanskje til og med et par pupper. Men, dette er jo ikke egentlig verken speilegg eller øyne – det er jo faktisk bare pixler på en dataskjerm, eller i klasserommet krittstrek på en tavle. Dersom du aldri har sett to speilegg på en tallerken eller to cd-plater ligge på et bord, så kan du heller ikke komme på at det skal være det. Ser du her to pupper, så er det nok fordi du allerede hadde puppene i hodet.

Dette gjelder naturligvis også musikk. Når vi hører musikken fra Star Wars og tenker på Luke Skywalker eller Darth Vader er det fordi vi har hørt musikken brukt i den sammenhengen før. Når vi melodien til Ja, vi elsker er det ikke egentlig fordi melodien i seg selv sier noe om Norge, det er en mening vi har konstruert. Musikk har ikke noen iboende mening som kommer inn i hodet ditt via lydbølgene, men musikkens mening konstrueres av oss selv når vi lager, lytter eller utøver den.

Stopp en hal, tenker du kanskje nå. Dette kan da ikke være helt riktig. Selv om alle kan ha hver sine assosiasjoner til bildet ovenfor, så er det jo noen assosiasjoner som er mer opplagte enn andre. Et par øyne vil kanskje de fleste tenke på, noen tenker på speilegg, mens veldig få, eller kanskje ingen, vil tenke på en hammer eller et glass saft. Uansett om man har noen gang sett en skrekkfilm, så vil man vel kunne si at dusjscenen i Psycho hadde vært ganske annerledes om lydsporet hadde vært Taylor Swifts «22» eller Vassendgutanes «Det er helg» i stedet for Bernard Herrmans strykeorkester?

Jo, selvfølgelig. Det er klart at ulike musikker kan være grunnlag for ulike stemninger. Forskjellige uttrykk tilbyr forskjellige inntrykk. Men selve meningen, den kommer ikke fra musikken i seg selv. Men musikken kan i kraft av både sin kulturelle kontekst og i kraft av hvordan den høres ut, føre til veldig sterke assosiasjoner – og derfor gi en opplevelse av mening.

Filmmusikk

Filmmusikk er etter min erfaring musikk som er svært egnet til å bruke når vi snakker om assosiasjoner og musikk. Filmmusikken er spesiallaget for å understøtte den visuelle historiefortellingen, og valget av musikk til en scene vil gi oss ulike assosiasjoner alt etter hvordan musikken er.

Her er en film som viser disse poengene tydelig:

Denne filmen ser jeg sammen med elevene, og de bruker å skjønne poenget ganske fort. Hadde de bare hørt musikken kunne de kanskje gjettet seg fram til at noe musikk gir en slags positiv stemning, mens du kanskje får mer spenning i kroppen av helt annen musikk. Og motsatt, så blir de samme bildene ganske forskjellige av ulike typer musikk.

Her er en spilleliste med flere filmklipp som er satt sammen med forskjellige musikkstykker, og som derfor får totalt forskjellige stemninger.

En naturlig videreføring av dette arbeidet vil være at elevene selv får jobbe med å sette bilder til musikk. Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Ren lytting

Når vi har snakket om hvordan de forskjellige musikkuttrykkene og musikkuttrykkene gjør filmscenene helt forskjellige er det på tide å gjøre mer «rene» lytteøvelser. Der er målet at elevene skal kunne beskrive hva slags filmscene de kunne tenke seg at musikken de har hørt kunne passe til. Den frie assosiasjonen er målet, sammen med det å kunne diskutere musikk og ulike musikkuttrykk på en respektfull måte.

Jeg bruker her litt forskjellig musikk, men jeg bruker som regel eksisterende filmmusikk. Dette er musikk som er laget spesielt til nettopp film, og derfor er laget nettopp for å understøtte visuell historiefortelling. Min goto-spilleliste er en spilleliste med musikk av Hans Zimmer. Jeg bruker å sortere lydklippene etter lengde, og vi starter med de korteste først. Gjerne bare 10-15 til 20-30 sekunder. Dette er for å trene opp konsentrasjonen til elevene, og det har jeg inntrykk av funker ganske fint.

Jeg bruker forresten kun Apple Music (og der bruker jeg funksjonen «visualiserer»), men her er en Spotify-spilleliste med mange av Hans Zimmers beste verker.


@lektorengas


Aktuelle mål fra læreplanen

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk både forutsetter og bidrar til kulturell kompetanse. Spill, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av, og er uttrykk for, historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.

Kompetansemål 2. trinn

  • formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer

Kompetansemål 4. trinn

  • formidle egne musikkopplevelser og beskrive bruk av musikalske virkemidler ved hjelp av enkle fagbegreper

Kompetansemål 7. trinn

  • bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer

Kompetansemål 10. trinn

  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler