Her er en enkel framgangsmåte for hvordan man kan jobbe med koreografi av dans. Med denne metoden på tre steg kan selv jeg som ikke er noen stor danser vise elevene hvordan de selv på en enkel og morsom måte kan lage sin egen koreografi.

Dette er en framgangsmåte jeg lærte på faggruppe for musikklærere i Skedsmo kommune (nå Lillestrøm) en gang for omtrent åtte-ni år siden. Jeg husker ikke hva hun som viste dette fram het for noe, men hadde jeg visst det hadde hun fortjent å bli kreditert. Dette er nemlig noe jeg har brukt hvert eneste år siden, og som (nesten alle) elevene har likt å jobbe med. Noe av det jeg beskriver under her er selvsagt også inkludert justeringer og tilpassinger jeg selv har gjort opp gjennom årene.

Slik gjør vi det:

1. Mimeleken

Vi starter rett og slett med å ha en mimelek, der en person mimer og resten av klassen får gjette. Jeg starter selv, og mimer noen forskjellige ord og begreper, som for eksempel bilkjøring, snekring, utføre førstehjelp, klatre i et tre, og så videre. Noen utvalgte elever får deretter også prøve.

Etter å ha gjort dette en liten stund bruker jeg å finne en litt mer konkret situasjon vi skal mime. Vi diskuterer oss for eksempel fram til forskjellige aktiviteter man typisk gjør på morgenen fra man våkner til man går ut døra for å gå til skolen. Grunnen til at dette er fint å bruke som eksempel er fordi det meste som blir foreslått er gjenkjennelig for de aller fleste. Aktivitetene som dukker opp hyppigst er ta på seg klær, spise mat og tannpuss – de er også fine aktiviteter for videre bruk, da de er gjenkjennelig for de fleste og relativt lett å mime.

Denne delen av metoden avsluttes med at vi sammen i klassen øver på å mime påkledning, spising og tannpuss på likt.

2. Forenkling

Det neste steget er å forenkle bevegelsene vi nettopp har mimet.

Ta på seg klær blir for eksempel ikke lenger å mime alle bevegelsene man gjør når man kler på seg en bukse, men man kan for eksempel mime at man bøyer seg ned, ta tak i og dra opp igjen klesplagget én gang.

Spise mat kan for eksempel bli til noe så enkelt som at man mimer at man stryker én kniv med smør én gang over brødskiva foran seg.

Tannpuss kan bli til at man drar hånda forbi munnen én gang.

Alt dette er noe man bør finne ut sammen i klassen, for at alle skal være engasjerte.

Denne delen av metoden avsluttes nok en gang med at vi sammen i klassen mimer de forenklede bevegelsene etter hverandre, gjerne flere ganger.

3. Overdrivelse

Det neste vi gjør er at vi overdriver de forenklede bevegelsene til det maksimale.

Det å bøye seg ned for å ta opp klesplagget kan kanskje bli å bøye seg heeeelt ned (kanskje til og med å legge seg ned) for så å strekke seg så høyt man kan.

Det å smøre på brødskiva kan nå bli å strekke seg så langt man kan fra den ene siden til så langt man kan til den andre siden.

Tannpussen kan nå bli ganske lik som den forrige, bare at armen føres forbi ansiktet i stedet for «over brødskiva» (og kanskje armen skal føres motsatt vei? Diskuter!).

Som tidligere må dette også øves på, slik at vi alle kan gjøre bevegelsene på likt – når man har gjort dette har man en «ferdig dans».

For å få dansen til å vare så lenge man vil den skal vare, så gjentar man bevegelsene så mange ganger man vil, og når man har gjort alle bevegelsene kan man gjenta fra begynnelsen. Man kan også legge inn variasjoner der dette passer.

Prøveframføring

Vi bruker alltid å gjøre dette felles i klassen først, som en forøvelse til at elevene skal bruke metoden i mindre grupper. Vi gjør en liten prøveframføring der alle i klassen danser denne «dansen» til musikk. Jeg bruker ofte Röyksopps «Eple», da den har en fin beat å danse til.

Elevstyrt arbeid

Når elevene har blitt fortrolige med denne måten å jobbe på er det på tide at de får styre litt selv. Jeg har funnet ut at det er fint å bruke denne metoden til å koreografere dans til «Dyrenes karneval» av Camille Saint-Saëns. Det finnes sikkert mye annen musikk man også kan bruke. Kanskje elevene kan få velge helt fritt.

Da kan elevene deles inn i grupper, og hver gruppe får et «dyr» de skal koreografere en dans til. Da må elevene først mime de «typiske» bevegelsene til dyret. Det kan være svanen som slår med vingene, elefanten som vifter med snabelen eller gullfisken som svømmer i akvariet. Så må de plukke ut noen (for eksempel tre) av bevegelsene de har mimet, forenkle bevegelsene, overdrive bevegelsene, planlegge eventuelle variasjoner, øve på å gjøre dem i rekkefølge, øve på å gjøre dem med musikken, og til slutt framføre for hverandre.

Før de framfører for hverandre kan det nok være lurt å ha en diskusjon om hvordan man bør oppføre seg når andre viser fram noe.

Lykke til!

Eksempel

Blime!-dansen fra 2021 inneholder gode eksempler på bruk av denne metoden. Det vil si, jeg kan ikke vite om det er akkurat denne metoden som er brukt for å lage koreografien. Men ved å se på videoen ser man tydelige tegn på miming, forenkling og overdrivelse. For eksempel allerede i første setning: «Jeg sier hei på deg», så gjør danserne et stort vink med hele armen for så å peke framover på tilskueren. Eller i refrenget der de synger «Hjertet mitt, det går kadonkadonk, det går kadonkadonk. Sammen er vi dyna-dynamitt» kan man se hvordan danserne viser fram en hjertebank for så å vise fram en eksplosjon.

Kanskje denne videoen kan være en inspirasjon for arbeidet?

@lektorengas

Aktuelle mål fra læreplanen

Kjerneelementet utøve musikk legger vekt på elevenes aktive deltakelse med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre. Kjerneelementet skal gi elevene erfaring med å spille, synge og danse i ulike sammenhenger. Kjerneelementet bidrar til at elevene gjennom kreative prosesser får øve seg i håndverk, uttrykk og formidling.

Kjerneelementet lage musikk legger vekt på at elevene arbeider kreativt ved å organisere og sette sammen musikkens grunnelementer til noe nytt eller å omforme noe kjent. Kjerneelementet bidrar til å øve elevene i å uttrykke seg og å lytte bevisst i skapende prosesser. Elevene skal få erfaring med og opplæring i ulike måter å lage musikk på og bli i stand til å ta i bruk ulike improvisasjons- og komposisjonsteknikker, verktøy og metoder.

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk både forutsetter og bidrar til kulturell kompetanse. Spill, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av, og er uttrykk for, historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.

Kompetansemål 2. trinn

  • utforske og eksperimentere med puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form i dans, med stemmen og i spill på instrumenter

Kompetansemål 7. trinn

  • lytte, eksperimentere og skape nye uttrykk med instrumenter, kropp, stemme eller lyd fra andre kilder, og presentere resultatet
  • bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
  • undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
  • reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Kompetansemål 10. trinn

  • utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans
  • samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre øvingsprosesser hvor det inngår selvvalgt sang, andre vokale uttrykk, spill på instrumenter eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat
  • bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer