Vi har for tiden klasseorkester på sjette og sjuende, der vi øver inn en ‘låt’ der alle i klassen spiller instrumenter og synger. Her er litt om hvordan jeg planlegger og gjennomfører dette.

Jeg har de seneste årene for det meste hatt elever fra fjerde til sjuende trinn i musikk. Når det gjelder instrumentalspill er fokus på fjerde og femte trinn som regel at hele klassen spiller de samme instrumentene. Vi starter på fjerde trinn med bøttetrommer, fortsetter med ostinatbasert samspill på tonerør, stavspill, djember og andre perkusjonsinstrumenter, og i løpet av femte trinn fortsetter vi med gitarer. Alle spiller de samme låtene og alle får prøve alle instrumenter. Målet er ikke først framføring, men at elevene skal lære noen grunnleggende ferdigheter og at de skal få oppleve musikalsk deltagelse.

På sjette og sjuende trinn er vi etter hvert klare for å gå opp et nivå i vanskelighetsgrad. Da er målet selvsagt fortsatt musikalsk deltagelse og musikkglede, men vi retter også fokus mot det å øve inn en låt med tanke på framføring. Klassen spiller da på instrumenter fra flere instrumentgrupper samtidig, og i og med at låtene ofte krever en del øving er det da ikke mulig å rullere på instrumentene, men elevene må «spesialisere» seg mer. Vi har for eksempel bare plass til en elev på bass og en elev på trommesett, og disse elevene er da faste på disse instrumentene på akkurat denne låta.

I det følgende innlegget beskriver jeg hvordan jeg har drevet samspillsundervisning i full klasse (altså ikke i mindre grupper). Dette er gjennomført i barneskolen, men jeg tenker at mye her er overførbart til ungdomsskolen. Vi har i denne delen av musikkundervisningen for det meste holdt oss til rytmisk musikk, derfor bruker jeg begrepet «låt».

Det som kommer her er ikke en komplett framgangsmåte eller metode for planlegging og gjennomføring av samspillsundervisning, men det er mer en start på en oversikt over noen (av mange) momenter det kan være lurt å ha tenkt gjennom.

Låtvalg

Det finnes ingen nøytrale musikkvalg.

Et grundig arbeid med kulturforståelse og en praksis som tar for seg et mangfold av tradisjoner og kulturer vil kunne bidra til at elevene får en forståelse av at det du som lærer viser fram ikke er det eneste du anerkjenner som kvalitet, men jeg mener du aldri kommer utenom at uansett hva som velges av musikalsk innhold for musikkundervisningen så sier man underforstått at «dette er noe som er bedre enn noe annet».

En mulig fallgruve når man skal ta hensyn til dette problemet kan være å tenke at man skal velge barnas eller ungdommens egen musikk. Dette er ikke en spesielt lett øvelse av flere grunner. For det første fordi barna og ungdommene ikke er en så homogen gruppe som vi voksne noen ganger kan gjøre oss skyld i å tro. For det andre fordi barna og ungdommene per definisjon er umodne, og derfor vil barnas foretrukne kulturuttrykk også være det. Begrepet umoden i denne forstand betyr ikke verdiløs, men det er ment å reflektere det at det umodne ikke har passert en kulturell naturlig seleksjon som viser oss hva som er verdt å ta vare på og hva som ikke er det. Det betyr heller ikke at skolen ikke skal forholde seg til dagens populærmusikk – det er bare det at det at mange liker noe sier ikke nødvendigvis noe om dets kvalitet. Grandiosa smaker helt ok og det er nok ikke spesielt bra for deg, men det er kjempepopulært!

Jeg har forsøkt mange ulike framgangsmåter for å velge låter til slike samspillsprosjekter. Her er noen av metodene jeg har brukt:

  1. Elevene har laget en liste av låter og stemt fram sine ønsker
  2. Elevene har laget en liste av låter og jeg har gjort valg ut fra forslagene
  3. Jeg har laget en liste av låter elevene har fått velge ut fra
  4. Jeg har bestemt låt

Punkt 1-3 er de som gir elevene størst opplevelse av elevmedvirkning, mens punkt 2-4 er framgangsmåtene som legger størst vekt på faglig begrunnelse.

Det finnes både gode argumenter for og mulige innvendinger mot alle framgangsmåtene. Jeg vil ikke si at en framgangsmåte er den riktige i alle situasjoner i alle elevgrupper, men jeg vil heller at læreren gjør seg en del betraktninger om hva som er formålet med musikkundervisningen både på det overordnede plan og akkurat i denne undervisningssituasjonen.

Når det gjelder elevmedvirkning vil jeg likevel si at det er mange måter elever kan få si sin mening på i musikkundervisningen. Det er lett å tenke at demokrati er lik valg og avstemminger, men for eksempel kan et like godt mål på elevenes preferanser (og derfor låtens gjennomførbarhet) være graden av spontan allsang ved lytting til spillelistene i punkt 1-3. Sånn sett vil en helt ren punkt 4 bare eksistere i undervisningspraksisen til en fullstendig utdatert snu-bunken-lærer.

Arrangering og komponering

Et annen kategori av pedagogiske og didaktiske valg dreier seg om å tilpasse det valgte låtmaterialet til elevgruppen.

  1. Jeg har brukt ferdiglagde «samspillsopplegg». Her finnes det svært mange forskjellige produsenter som alle har hver sine innfallsvinkler. Noe av det jeg har brukt har jeg funnet i bøker jeg har kjøpt eller lånt på biblioteket, for eksempel i samspillsbøkene til Sølvin Refvik.
  2. Jeg har brukt mer eller mindre ferdige noter eller oppskrifter jeg har fått av kolleger eller andre jeg har møtt i ulike fagforum.
  3. Jeg har laget alt selv.

De to første framgangsmåtene gir noe mindre forberedelsestid, men erfaringsmessig blir man likevel nødt til å gjøre egne tilpasninger da disse er mindre skreddersydd. En annen fordel med disse er at «oppleggene» er lettere å bruke om igjen for senere elevgrupper.

Lager du alt selv går det an å tenke at man skal lage noe som er skreddersydd til elevgruppen man har, eller man kan tenke at man skal lage noe som skal kunne brukes senere for andre elevgrupper. Dersom du i tillegg komponerer dine egne samspillslåter og lager arrangementene selv er en fin bieffekt at du får innhold til musikkpedagogikkbloggen din…

I noen elevgrupper finnes det mange elever med svært høy musikkompetanse fra utenfor skolen – de går i kulturskolen, de er med på samspillsgrupper som band, korps eller orkester, de har foreldre med høy grad av musikkinteresse og -kompetanse, og de har tilgang til instrumenter hjemme. Andre elever i samme gruppe kan mangle alle disse forutsetningene. Likevel skal alle disse kunne spille i ett ensemble sammen. Etter min mening er også litt av poenget med grunnskolens musikkundervisning faktisk at de gjør nettopp det!!

Noen av disse elevene ønsker å spille på «sine» instrumenter sammen med gruppa, mens andre av disse vil av en eller annen grunn heller spille noen av de tilgjengelige instrumentene på musikkrommet. Jeg har utdanning i og erfaring fra undervisning på og arrangering for korpsinstrumenter, derfor er det nok lettere for meg å si «null stress, ta med instrumentet ditt» enn det er for noen som ikke har en sånn erfaring. Kjøper man ferdiglagde opplegg vil dette i en del tilfeller være ivaretatt.

Instrumentvalg

Instrumentene vi har tilgjengelig på mitt musikkrom for dette prosjektet er:

  • Trommesett
  • El-bass
  • El-gitar
  • El-piano
  • Keyboards
  • Akustiske gitarer
  • Perkusjonsinstrumenter
  • iPader med minihøyttalere
  • Sanganlegg

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om tips til utstyr på musikkrommet. Jeg er heldig å ha en ledelse som ser verdien av musikk i skolen og jeg har vært heldig å få overta en del brukt utstyr fra skoler i nærheten. Derfor har jeg begynt å få et veldig godt utstyrt musikkrom.

I tillegg er det som nevnt mulig å ta med egne instrumenter. Jeg bruker å ha en ganske grundig samtale med elevene på forhånd om dette. Siden vi har begrenset med tid er det veldig viktig å vite hvilket nivå eleven er på før den kommer. Jeg kan for eksempel veilede ganske mye på messinginstrumenter, men spiller elevene treblås eller strykeinstrumenter er jeg helt avhengig av at de kan en del fra før.

Her er det store variasjoner mellom oss musikklærere. Og det er greit. Jeg forteller om dette for å vise fram at det er mulig. Ikke for å sette det opp som et krav. Det som i det minste er greit å vite om er at barna med erfaring fra korps og orkester i veldig mange tilfeller er ganske selvgående og at de er ganske gode til å lese noter. Og et slikt prosjekt kan jo være en gyllen anledning til å opprette en dialog mellom det frivillige musikklivet og skolen – kanskje korpsets dirigent eller en kulturskolelærer synes det er såpass spennende at du vil dra deres fag inn i skolen at de kan bidra med arrangering og/eller innøving av noter?

Tilpasninger, forenklinger og kompromisser

I år spiller en av mine sjetteklasser låta «World’s smallest violin» av bandet AJR. Du finner tekst og akkorder her.

Låta er ganske vanskelig å spille for en gjeng 11-åringer. Med unntak av eleven som spiller trommesett i skolekorpset, er det ingen av elevene som spiller instrumenter de kan fra utenfor skolen. Her er noen av tilpasningene jeg har gjort for at dette likevel skulle være gjennomførbart.

  1. Transponering. Å kjøre låta i F-dur som originalt ble alt for komplisert for de som skulle spille keyboards. Transponert til G-dur holder vi oss til mange flere hvite tangenter. I hvert fall hvis vi gjør en del…
  2. …akkordforenkling. Med unntak av hvis man bruker rene pedagogiske originalkomposisjoner som er spesiallaget for akkurat den besetningen man har, vil man være nødt til å gjøre en del kompromisser. Her er et eksempel på hvordan man kan tenke. Jeg bytter ut originalakkordene med alternative akkorder ut fra to kriterier: de skal (selvsagt) inneholde så mange felles toner som mulig, men gi en enklest mulig akkordprogresjon (husk at vi bruker dette systemet for gitarspilling).

    For eksempel er akkordene i refrenget originalt slik:
    G / / / | G#º7 / / / | Am / / / | B / / / |
    C / C#º7 / | G/D / E7 / | Am / D / | G / / / |

    En forenklet versjon kan se slik ut:
    G / / / | G / / / | Am / / / | B / / / |
    C / / / | Bm / / / | Am / / / | G / / / |

    Både keyboard og gitarer får da kun trinnvise flyttinger, mens vi samtidig beholder de fleste tonene. Jeg bruker vanligvis å spille piano selv, og da kan jeg fylle ut toner der det trengs. Har man en passe stødig bassist, en korpstubaist, eller en som trenger ekstra utfordring på keyboard kan jo det å spille de originale basstonene være med på å få det til å høres mer likt med originalen. Spesielt i den nederste linjen der vi også har gjort…
  3. …rytmiske forenklinger. Låta går ganske hurtig, og det kan være litt komplisert. Derfor beholder jeg et ganske jevnt mønster gjennom hele låta med at vi alltid spiller en tone eller akkord på slag 1 i hver takt. Dette finner vi for eksempel i refrenget her, eller i versets fjerde og åttende takt, der akkordene originalt vil bli Am-Bm-C-D, men vi spiller bare Am. Som i punkt to kan dette både tonene og rytmen fylles ut av enten lærer på piano eller annet instrument, av en som trenger ekstra utfordringer på sitt instrument, ellers så kan man rett og slett bare si at sånn er vår versjon av låta.

I denne låta har vi ikke trengt å transponere så langt for å finne en toneart vi klarer å spille i. I noen tilfeller må man kanskje transponere 4 eller 5 toner. Utfordringen med det kan være at det kan bli vanskelig å synge. Da må man enten velge å «ofre» sangen, å gjøre det vanskeligere å spille, å bytte ut flere akkorder, eller å finne en annen låt…

Til slutt

Prosjektene humper og går. I de andre klassene på sjette og sjuende trinn spiller vi:

  • Arne Alligator – Arne Alligator og Djungeltrumman
  • I Want It That Way – Backstreet Boys
  • Green Green Grass – George Ezra
  • Lush Life – Zara Larsson
  • Never Gonna Give You Up – Rick Astley
  • Shake It Off – Taylor Swift

Arne Alligator har krevd en god del tilpasninger likt det jeg har beskrevet i dette innlegget, mens de andre låtene har vært noe mer rett fram. De to sistnevnte spiller vi i originaltoneartene, mens de andre er transponerte.

Noen andre låter jeg har vært innom med varierende hell i slike samspillsprosjekter tidligere har vært:

  • En stjerne skinner i natt
  • Vi tenner våre lykter
  • Walking in the Air – Nightwish
  • All About that Bass – Meghan Trainor
  • Cup Song (When I’m Gone) – Anna Kendrick
  • Happy – Pharrell Williams
  • It’s a Long Way to the Top – AC/DC
  • Route 66 – Chuck Berry
  • Life Is a Highway – Rascal Flatts
  • Real Gone – Sheryl Crow
  • Our Town – James Taylor
  • Find Yourself – Brad Paisley
  • Eventyret om en melodi – Knutsen & Ludvigsen
  • Let Her Go – Passenger
  • Let It Go – Idina Menzel
  • Last Christmas – Wham!
  • Happier – Marshmello & Bastille
  • I’d Like – Freshlyground
  • Don’t Stop Me Now – Queen
  • Get Back – The Beatles
  • Ticket to Ride – The Beatles
  • Let It Be – The Beatles
  • Knockin’ on Heaven’s Door – Bob Dylan
  • Jailhouse Rock – Elvis Presley
  • Three Little Birds – Bob Marley
  • Viva la Vida – Coldplay
  • Tyven tyven – Dumdum Boys
  • Sweet Home Chicago – Blues Brothers
  • Pay Me My Money Down – Bruce Springsteen
  • We Are the World – USA for Africa
  • The Fox – Ylvis

Jeg tror det er flere. Husker ikke helt i farta.

Dette er ikke (egentlig) ment som en skryteliste (joda, neida). Men det er (mest) et forsøk på å vise fram at man kan få til mye rart og morsomt i barneskolens musikkundervisning. Det handler litt om erfaring, litt om kompetanse, og litt om å tørre å prøve.

Lurer du på noe om det jeg har fortalt om her, eller vil du ha tips eller triks, kan du lettest komme i kontakt med meg gjennom min facebook-side.

@lektorengas

Aktuelle læreplanmål

I andre innlegg bruker jeg å avslutte med en del der jeg lister opp ulike mål fra læreplanen som kan være aktuelle i forbindelse med aktiviteter jeg har beskrevet.

Skulle jeg gjort dette i forbindelse med samspillaktivtetene jeg skriver om her hadde jeg vært nødt til å skrive opp hele læreplanen. Når vi jobber med en låt er det ikke bare kjerneelementet «å utøve musikk» vi jobber med. Det å lære seg å lytte til det en selv spiller, det de andre i klasserommet spiller og det å få inspirasjon fra innspillinger av låta er å ha fokus på musikkopplevelsen. Det å snakke om låtenes og musikktradisjonenes opphav er å jobbe med kulturforståelse på et teoretisk plan, og det å få bli innvidd i en tradisjon og en kultur er å jobbe med kulturforståelse i praksis. Mange av låtene inneholder improviserte deler, og elevene får også (i mange tilfeller) være med på å forme låta – og da jobber vi med å lage musikk.

Dette «holistiske» perspektivet på musikkaktiviteten samspill gjelder også de tverrfaglige temaene, de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene. Poenget er at vi jobber ikke spesifikt med ETT læreplanmål om gangen – men tvert i mot å jobbe helhetlig med faget på musikkens premisser gjennom en kulturelt relevant aktivitet som det å spille (og synge) en låt sammen.