Nå er vi ferdige med oppsetningen av julemusikalen «Nisse på ville veier» for denne gang. Jeg ble alt i alt veldig fornøyd med forestillingene, men gjorde også i år noen nyttige erfaringer. Noen av disse erfaringene deler jeg her.

Jeg har funnet ut at sjette trinn er det optimale trinnet for å gjøre en større oppsetning av juleskuespill. Da er elevene blitt store nok til at de fleste er gode nok lesere til at jobbing med manus går ganske greit, samt at mange av dem er blitt selvstendige nok til å løse relativt store oppgaver på egen hånd. Vi pleier å ha en større forestilling med sjuende til våren i forbindelse med avslutningen av barneskolen, og da blir det ofte nok «ekstra» det året.

Noe av det jeg skriver om her forutsetter at du kjenner til «Nisse på ville veier» fra før, mens andre ting vil du kunne få utbytte av selv om du aldri vært borti det.

Rollefordeling

Vi startet de første musikktimene i august med å lese gjennom manus klassevis. Alle som hadde lyst til å lese replikker fikk prøve, og vi gikk gjennom flere forskjellige scener. Vi brukte også litt tid på å synge sangene, og spesielt øvde vi på de mest «spenstige» låtene for at elevene skulle få en god opplevelse.

Etter vi hadde gjort dette et par musikktimer sendte jeg ut et digitalt skjema til alle elevene der de fikk ønske seg to av følgende alternativer:

  1. Hovedrolle (mye replikker)
  2. Birolle (en del replikker)
  3. Statist (få eller ingen replikker)
  4. Scenearbeider

Grunnen til at jeg ikke lar elevene ønske seg spesifikke roller er for det første for å unngå for mye knuste forventninger og drømmer i oppstarten av skuespillet og for det andre fordi det å ta hensyn til hvem som spiller sammen i ulike scener er minst like viktig som å «toppe laget».

I år var det fire klasser på trinnet. Vi bestemte oss tidlig for å ha to forskjellige forestillinger der A- og B-klassen var skuespillere på den ene og C- og D-klassen var skuespillere på den andre. De klassene som var skuespillere på den ene forestillingen sang i koret på den andre og motsatt.

Siden det var to klasser på hver forestilling passet det fint å fordele skuespillet slik at den ene klassen spilte scene 1-4, og den andre klassen spilte scene 5-10, før begge klassene møtes til scene 11.

Første musikktime i september offentliggjorde jeg rollelisten for elevene, og jeg er ganske streng på at det ikke er åpent for bytting av roller.

Øving

Dessverre ble årets øving ganske påvirket av lærerstreiken, men jeg rakk heldigvis å dele ut manus til elevene før jeg ble tatt ut i streik. Elevene får ikke hele manuset, men bare de sidene de trenger for å øve på sin rolle. Skolen har selvfølgelig kjøpt inn klassesett med manus, og i og med at ingen fikk hele manuset ble det til sammen ikke kopiert mer enn at antallet kopier matcher antallet hefter vi har kjøpt.

Jeg gir aldri lekser i musikk, men i og med at alle som har roller med mye replikker har ønsket seg dette selv var dette noe (de aller fleste) elevene var veldig motiverte for å bruke tid på på egen hånd.

Hele oktober gikk med til å øve på scener og sanger klassevis. Da elevene var veldig motiverte for dette, og årets sjette trinn er preget av mange sterke og selvstendige elever, var det veldig raskt mulig å dele opp klassene slik at de kunne øve på scener hver for seg.

Dette frigjorde også meg til å sette i gang kostymegruppa og scenearbeidergruppa. Kostymegruppene fikk de første timene frie tøyler til å raide (det relativt godt utstyrte) kostymelageret i kjelleren. De fikk også ansvar for å koordinere det skuespillerne skulle ta med seg hjemmefra av klær og lignende. Scenearbeidergruppa fant fram og klargjorde kulisser (vi har noen ferdigbygde fra et tidligere Prøysen-prosjekt), og de fikk lage en lysbildepresentasjon med bilder fra unsplash.com som skulle passe til de ulike scenene.

Jeg hadde egentlig tenkt at scenearbeidergruppa skulle få ansvaret for å styre akkompagnementsmusikken, men det ble tidlig klart at de aller fleste elevene ønsket å ha meg som pianist foran koret i stedet for å bruke det ferdig innspilte akkompagnementet. Lettsmigret som jeg er tok jeg på meg oppgaven, men jeg innser i ettertid at vi kanskje burde brukt det ferdiginnspilte likevel – både på grunn av mine pianoferdigheter og for å frigjøre meg til å lede skuespillet fra scenekanten.

I tillegg til alle disse oppgavene hadde jeg plukket ut to elever som skulle være sufflører og to elever som skulle være inspisienter, en av hver oppgave til hvert av skuespillene. Dette var fire svært sterke elever, både sosialt og faglig. Disse kunne sikkert gjort en god jobb som skuespillere, men det å ha noen ekstra «hjelpere» som hadde oversikt over hele skuespillet og som kunne det å lede en gruppe medelever på en god måte viste seg å være kjempelurt. Disse elevene var solide ressurspersoner for hele planleggingen, øvingen og gjennomføringen av skuespillet, og jeg vet disse hadde en god opplevelse selv om de ikke fikk oppmerksomheten ved å stå på scenen.

Samarbeid med andre lærere

Jeg har ingen andre fag på skolen enn musikk, og har derfor hver av klassene på sjette trinn bare to timer i uka. Derfor er det for et slikt prosjekt helt avgjørende at elevenes kontaktlærere er involverte i prosjektet. Det var likevel jeg som sto som «produsent» for prosjektet, litt fordi det er jeg som har dratt det i gang, litt fordi jeg er den eneste av oss fem (meg pluss kontaktlærerne) som har alle klassene, og litt fordi jeg er kontrollfrik.

I år har prosjektet vært bedre organisert fra begynnelsen enn jeg tidligere har fått til, og derfor har vi fått mer øving ut av hver musikktime enn før. Dessuten har de aller fleste elevene, som tidligere nevnt, tatt oppgaven med å lese replikker på stort alvor. Derfor har det ikke i år vært noe stort behov for at kontaktlærerne skulle bruke av «sine» timer til øving på scener. Dette har nok gjort at jeg hadde litt mer takhøyde til å samle hele trinnet til to hele øvingsdager i uka før forestillingene, og en hel dag til generalprøve dagen før første forestilling.

Det å lese replikker, å finne og lage kostymer og kulisser, og å spille skuespill kan fint passe inn i kjerneelementene og kompetansemålene for både norsk, kunst og håndverk og kroppsøving. Dette, samt at tverrfaglighet nå er et viktig prinsipp i læreplanen, har gjort at det ikke har vært noen utfordring å få gehør for behovet for ekstra øvetid.

Den delen av prosjektet kontaktlærerne var mest involverte i, var det å delta i rollefordelingen. Både for å sørge for at ingen elever skulle bli satt til uoverkommelige oppgaver, og for å hjelpe meg å finne de som kanskje kunne få et løft av å få en ekstra utfordring.

Teknikk

På skolen er vi heldige å ha en stor samlingssal. Samlingssalen har en relativt liten scene. Da vi gjorde dette skuespillet i 2021 «snudde» vi salen og spilte mot bakveggen. Dette for å få større sceneplass, og for å få plass til koret bak skuespillerne. I år hadde vi bestemt oss for å bruke projektoren i salen til å vise lysbilder, og derfor bestemte vi oss for å spille på scenen likevel.

Det er alltid en utfordring med skoleskuespill å få alle elevene til å høres. Heldigvis har vi fire takhengte kormikrofoner på scenen som bidrar til et lite løft. Jeg satte i tillegg opp fire mikrofoner nedenfor scenekanten for å fange opp enda mer av replikkene. Jeg hadde teipet en strek i gulvet på scena, men det å gå fram til streken for å si replikkene sine hadde vi øvd litt for lite på. Derfor var det noen av elevene som var nesten helt umulig å høre for publikum som satt bakerst. Vi må nok øve enda mer på det å gå fram til scenemikrofonene neste år, for det å bruke myggmikrofoner er ikke realistisk. For det første fordi vi til scenene med flest skuespillere uansett ikke har nok mikrofoner, for det andre fordi miksebordet er plassert vertikalt inni et lite teknisk rom på sideveggen, og til sist fordi man da bør ha både en dedikert lydtekniker som har ansvar for lyden i salen og en Backstage som har ansvar for å hjelpe skuespillerne med myggene.

Da mange av musikktimene gikk med til å øve på replikker og scener ble det brukt litt lite tid på å øve på å synge sangene utenat. Derfor hadde jeg satt opp en flyttbar smartskjerm bak publikum, der jeg spilte av sangtekstene med hvit tekst på svart skjerm. Jeg opplever at dette generelt er en god løsning, da elevene får litt mer selvtillit på syngingen. Teksten var i form av en lysbildepresentasjon jeg styrte med en iRig Blueturn-pedal mens jeg spilte piano. Den andre fordelen med en slik skjerm er at jeg kan spille av ulike påminnelser og instruksjoner til koret og skuespillerne, som for eksempel når koret skal reise seg og sette seg.

Dersom vi har nok elever som jobber som scenecrew kan det å bla i teksten og styre lysbildene på scena være en fin oppgave for en eller to elever.

Jeg skrev tidligere at jeg i fjor brukte det ferdiginnspilte akkompagnementet som følger med når man kjøper manusene, og at det har jeg også tenkt å gjøre neste gang vi setter opp noe lignende. Selv om låtene ligger på apple music, Spotify og YouTube, vil jeg veldig sterkt fraråde å basere seg på å strømme musikk fra nettet til slike forestillinger. Legg heller musikken inn på en datamaskin fra den originale CD-en og spill det av derfra (eller i det minste spill det av fra cden). Jeg har rippet cd-en (dette er lovlig) og spiller musikken av med Mac-programmet Farrago. I fjor fikk en elev styre dette fra min personlige MacBook (jeg har en ekstra brukerkonto på maskina til slikt bruk slik at ikke mine personlige data er tilgjengelig). Det fungerte veldig bra.

Forestillingene

Elevene møtte opp en halv time før forestillingen begynte, slik at sminke- og kostymegruppa skulle ha tid til å gjøre klar skuespillerne. I tillegg fikk inspisientene mine da tid til å få oversikt over eventuelle fravær. Vi hadde, som tidligere nevnt, to forestillinger. Disse var på ulike dager, og begge dagene var det skuespillere som av en eller annen grunn ikke møtte opp. Siden vi hadde to sett med skuespillere på alle roller, så hadde vi likevel folk som kunne steppe inn og ta rollene som manglet. Dette var elevene naturligvis informert om på forhånd at kunne skje, og det virket egentlig som at de elevene som ble hentet ut fra koret for å gjøre dette var veldig glad for å kunne bidra mer med det de hadde øvd ganske mye på.

I ett tilfelle var det likevel en av rollene vi ikke hadde folk til, da det var en elev som ikke hadde vært på skolen to dager (uten å melde fra). Dette fant kontaktlæreren ut tidlig på forestillingsdagen, og en klassekamerat meldte seg frivillig til å i full fart pugge en ekstra rolle og stille opp på kvelden. Den fraværende eleven dukket likevel opp et par minutter før forestillingen skulle starte, men i og med at reserven allerede var sminket og hadde på kostyme bestemte vi at det var for dårlig tid til å gjøre nok en endring. Eleven som kom for sent ble da i stedet satt inn som statist i en annen scene.

Mens forestillingene gikk hadde kontaktlærerne ansvar for å holde elevene i sjakk mens de ventet på å gå på scenen, og etter de hadde kommet av scenen. De satte på et par episoder av en TV-serie på et rom bak scenen, og de meldte tilbake at dette var veldig lurt. Da sikret vi at det ikke ble masse støy fra bakrommet, og det gjorde at det ble noe lettere for nervøse barn å roe seg ned før det var deres tur.

Begge forestillingene gikk veldig fint, og jeg er spesielt fornøyd med at vi hadde øvd godt på innmarsjen til applaus og ekstranummeret (siste vers av siste sang på nytt), der alle skuespillerne og scenecrew, inspisienter, sufflører og sminke/kostyme-gruppa fikk komme inn etter tur og ta mot applaus. Det ble ordentlig stilig og stemningsfullt.

PS. Jeg har i årevis innledet alle forestillinger og konserter på skola med å si til publikum at vi legger bort telefoner og opplever forestillingen live her og nå! Jeg tenker at mitt ansvar som musikklærer ikke først og fremst er personvern slik denne artikkelen tar opp. Hovedpoenget for meg er at minnene om barnas opptreden som regel er bedre enn den kvaliteten man klarer å fange opp gjennom videokameraet på en smarttelefon. Dessuten er det ganske trist å ha øvd i månedsvis på en forestilling, bare for å bli møtt av et publikum som sitter og stirrer på en skjerm.

Jeg anerkjenner likevel foreldres ønske om å ta et bilde eller to, og derfor synes jeg det er helt greit at foreldre tar et bilde eller to på slutten av ekstranummeret.

Det er sikkert noe jeg har glemt å skrive noe om, og helt sikkert mange ting jeg (ennå) ikke har tenkt på. Har du spørsmål om gjennomføring av dette skuespillet spesielt eller andre oppsetninger generelt, eller kommentarer eller tips til meg kan du gjøre dette via min Facebook-side eller via mitt kontaktskjema.

Med dette innlegget tar Lektor Engås juleferie. Mer om pedagogikk og musikk kommer i 2023. God jul!

@lektorengas