Flerstemt sang: Såg du nokke te kjerringa mi

Etter høstferien skal elevene på femte trinn bli introdusert for flerstemt sang. Her er et enkelt arrangement på en kjent folketone.

Trinntall

Flerstemt sang trenger ikke være så vanskelig. Elevene lærer seg ofte raskt melodiføringene dersom de har noen knagger å henge det på, og derfor øver vi oss først på å synge skala på trinntall. Denne låten går i moll, og vi må derfor først øve på å synge mollskalaen.

Dette arrangementet er notert i E-moll, men siden vi gjør den som ren a cappella korsang kan man fint synge i den tonearten som passer for koret som skal synge den.

Vi starter med å synge de fem første tonene i skalaen, tonene E, F#, G, A og B (jeg kaller ikke tonen B for H, men… B) oppover og nedover med enkle stavelser som «la la la la la». Når alle har tonene i øret, så går vi over til å bytte ut ordene «la la la la la» med tallene som hører til, altså E = «eeeen», F# = «toooo», og så videre. Mens elevene og jeg synger viser jeg tallene med fingrene.

Melodien er også innom 7. trinn under 1. trinn, og derfor tar vi med det når elevene blir trygge på de første fem tallene. Da synger vi 1-2-3-4-5-4-3-2-1-7-1 en del ganger.

Flerstemt sang

Når dette er på plass går vi over til å lære oss låten med melodi og tekst, slik den er i førstestemmen i arrangementet som er delt lenger ned i innlegget. Etter hvert forsøker vi å synge låten med trinntall i stedet for tekst, slik vi øvde på tidligere. Som regel får mange av elevene ganske raskt til dette. Når vi jobber med slike praktiske oppgaver er det ikke viktig at alle elever får dette helt til eller skjønner alt med en gang. Så lenge de fleste skjønner det sånn passe bruker de andre å klare å henge seg med etter hvert.

Det neste vi gjør er å øve på å synge bare de tre første trinnene i skalaen igjen, på 1-2-3-2-1, og så prøve å synge bare 1-3-1. Siden vi allerede har etablert å synge med trinn er dette som regel ikke spesielt vanskelig for de fleste. Denne øvelsen er egentlig alt som skal til for å få til å synge andrestemmen i arrangementet.

Trinnene som er skrevet inn i arrangementet er ut fra (melodisk) E-moll som toneart i hele låten, og trinnene endrer seg ikke ut fra hvilken akkord som til enhver tid er i akkompagnementet. Dette har flere grunner, men i all hovedsak er det fordi man ikke trenger å gi elevene mer informasjon enn de strengt tatt trenger for å synge låten. Jeg tror man skal være på et ganske høyt musikalsk nivå før man klarer å nyttegjøre seg av stadig nye trinntall ut fra akkordene som spilles, og denne melodien går uansett «bare» i melodisk E-moll uansett (og det er jo litt derfor jeg bruker nettopp denne låten på denne måten).

Det å lære seg å synge på trinn er også en fin måte å synliggjøre forskjellen på dur og moll for elevene.

Suksessfaktorer

  1. at læreren kan låten godt
  2. å øve grundig på å synge mollskala, helst også med trinn for å etablere det som gehørverktøy
  3. å bruke god tid på å lære seg å synge 1. stemmen, slik at elevene vet godt hvordan låten går
  4. å ha tro på at elevene (og læreren) kan få dette til
  5. å være realistisk med tanke på utfordringer for den aktuelle klassen. Øv heller mer på en- og to-stemt, heller enn å introdusere trestemt for tidlig.

Forslag til tilpasninger og utvidelser

Å synge tostemt kan være utfordrende nok, og i arbeidet med denne låten tilpasser jeg litt mellom klasser der mange får det til og der mange ikke får det til. I noen klasser kan det selvsagt være utfordrende nok å få til å synge bare førstestemmen, i noen klasser kan det passe best å bare synge 1. og 2. stemme, i andre klasser kan det funke bedre å synge bare 1. og 3. stemme (som kan være enklere på noen måter), og noen klasser får til å synge trestemt.

Det er også fullt mulig å synge tredjestemmen med bare trinnene 1 og 5, uten nedgangen over trinnene 1-7-6-5 dersom dette gjør det enklere.

Låten kan også fungere som samspillstykke, enten med flere instrumenter, gitarkor, bandinstrumenter, keyboard som spiller akkorder og/eller melodi, perkusjonsinstrumenter, eller noe helt annet.

Har man for eksempel en bass og et trommesett, kan dette bli en stilig funklåt. Da kan man legge inn en solo med improvisert (eller innøvd) pentaton melodi med tonene E-G-A-B-D (eller transponere låten til Eb-moll, og spille solo over bare svarte tangenter – Eb, Gb, Ab, Bb, Db).

Har man tonerør (boomwhackers) kan disse være med å spille akkordene. Du trenger da en gruppe som spiller tonene E-G-B og en gruppe som spiller B-D#-F#. Disse kan da enten spille slagene (to slag i takta) og bytte der låten bytter akkord, eller spille rytmen til melodien (og teksten) på akkordtonene. Har man ikke kromatisk sett med tonerør kan man bytte ut toner man ikke har med en annen akkordtone (feks spille B og A i B-akkorden, slik at det blir en spicy B7-akkord).

Jeg har også funnet ut at man med gitarkor (det er når alle, eller i hvert fall de fleste, i klassen spiller akustiske gitarer) også fint kan spille en groove på bare E-moll hele veien. Da kan man la bassgitaren (og ev pianoet mitt) bytte toner der grunntonen skifter mens gitarene holder seg på Em, og så høres det egentlig likevel ganske bra ut.

Her er et enkelt arrangement av «Såg du nokke te kjerringa mi» for ulike instrumenter: Sang, perkusjonsinstrumenter, blås/stryk, piano, bass og trommesett. Arrangementet passer fint sammen med det trestemte korarrangementet fra dette innlegget.

Mange elever elsker også å synge i mikrofon. Jeg har veldig mange tilgjengelig, slik at alle som ønsker kan få lov. Men har man bare én er det likevel en fin anledning til å enten løfte fram de som ønsker en ekstra utfordring, eller til å rekruttere en eller flere ekstra stødige sangere til å hjelpe resten til å finne tonene.

Noter på arrangementet