Nå er nok en uke på musikkrommet over, og jeg tar helg med å dele noen løse tanker om musikk.
@lektorengas
Musikk er noe som kommer naturlig for oss mennesker, både som en medfødt evne og som et kulturelt uttrykk. Jeg har tre barn, og har selv sett hvordan ettåringer som akkurat har lært seg å stå oppreist, holder seg fast i bordplaten mens de gynger begeistret i takt med musikken. Tidlig i livet kan vi uttrykke gleden av å delta i musikalsk samspill og dans med kropp, stemme og instrumenter.
Musikk er noe vi mennesker har drevet med veldig lenge, og det er tilsynelatende noe som både ligger latent i oss, både som noe som vi «eier» inni oss selv og noe som foregår i det sosiale oss mennesker mellom. Man kan ikke med sikkerhet vite hvordan musikk oppsto som kunstform og kulturelt uttrykk, men mennesker har nok beskjeftiget seg med musikk i hele menneskehetens historie, og de fleste menneskelige kulturer har utviklet uttrykks- og samværsformen musikk.
Uansett hvor du bor er verden mørk halvparten av tiden vi lever, og i mørket er hørselssansen et viktig verktøy for sansning. Det er ikke vanskelig å forestille seg tidlige menneskelignende arter som ropte og sang til hverandre for å identifisere seg fra (andre) farlige rovdyr. Jeg ser for meg lange, mørke kvelder, som ble fylt med rop og stemmer, som etter hvert ble melodisk sang, senere akkompagnert av rytmisk hamring og banking med redskaper. Repeterte rytmer og ostinater sammen med kraftfull samklang av mange stemmer i en gruppe gjorde kanskje at gruppene virket større og kraftigere. Noe som kan ha jaget bort rovdyr og konkurrerende mennesker.
Hjernene våre er fra naturens side utstyrte til å finne mønstre i kaoset av tilfeldigheter, vi kjenner raskt igjen orden og organisering. Musikk er noe vi forstår både gjennom medfødte evner og gjennom tillærte tekniske og teoretiske ferdigheter. Utvikling av teknisk og teoretisk orden og organisering i form av for eksempel skalaer og harmonier skjedde nok gradvis og gjorde det mulig å uttrykke og oppfatte flere følelser, til å beskrive flere situasjoner og stemninger og for å markere identitet og tilhørighet, både geografisk, kulturelt og sosialt. Vi oppdaget klanger og lyder som kunne uttrykke sinne, glede, spenning, overraskelse og sorg, vi oppdaget spenning og avspenning, forventning og overraskelse.
Slik ser jeg for meg musikk gikk fra å være noe man gjorde spontant i øyeblikket til å bli en kunstform som krever store kunnskaper og ferdigheter. Selv har jeg brukt årevis av mitt liv på å studere og trene opp disse kunnskapene og ferdighetene, men jeg tar meg ofte i at virkelig sterke musikalske erfaringer kommer i situasjoner hvor spontaniteten og øyeblikket er det som står i fokus.
Mine aller sterkeste musikalske erfaringer har sjelden kommet som tilhører (eller deltaker) i store, intrikate kunstneriske fremføringer med profesjonelle utøvere, men heller i musikkrommet, femte time en onsdag, når «Lucas» bryter ut i spontan dans når vi lytter til Three Little Birds, eller når vi spiller og synger Sweet Home Chicago og hele klassen trøkker til så taket løfter seg. Da er det meningsfullt å være musikklærer.
God helg!
@lektorengas
Lektor Engås 