Her kommer en ny video i serien om musikalske byggeklosser. Når man skal lage musikk organiserer man klanger i tid. Klangene består av lyd, som er bygget opp av lydbølger.
Poenget med videoen min er ikke å komme med en utfyllende forklaring på lydbølger og frekvenser, men kun å på en enkel måte forklare hvorfor noen toner har samme navn selv om de jo faktisk er to forskjellige toner.
Temaet fra denne videoen kan også inngå i en tverrfaglig undervisning i samarbeid med naturfag og matematikk.
Litt om lydbølger og toner
I videoen bruker jeg G-dur skala som eksempel. En G er vanligvis 392 Hz (alt etter hvilken stemming man bruker), men for å gjøre matematikken noe enklere runder jeg i videoen opp til 400 Hz.
Da blir forholdet mellom intervallene slik (tonene med uthevet skrift er de jeg nevner i videoen):
| Tonenavn | Trinn i skalaen | Forhold til grunntone | Hertz (avrundet) |
| G | 1 | 1:1 | 400 |
| A | 2 | 9:8 | 450 |
| B | 3 | 5:4 | 500 |
| C | 4 | 4:3 | 533 |
| D | 5 | 3:2 | 600 |
| E | 6 | 5:3 | 666 |
| F# | 7 | 15:8 | 750 |
| G | 8 | 2:1 | 800 |
Et forslag til tverrfaglig aktivitet der elevene kan oppleve sammenheng mellom matematikk, naturfag og musikk er å selv regne ut frekvenstallene for de ulike tonene. Dette kan først gjøres med utgangspunktet i de avrundede frekvenstallene jeg bruker, for så å bruke G=392 som utgangspunkt. Deretter kan man regne ut om dette stemmer dersom man regner ut fra A=440 som utgangspunkt. Det er også mange andre muligheter for aktiviteter her.
Videre kan man også prøve å stemme en gitar (eller lignende) i A=432 og se om man faktisk opplever dette forskjellig fra en som er stemt i A=440. Så kan man se denne videoen av Adam Neely, der han drøfter nettopp det å stemme instrumentene med A=432 som utgangspunkt.
Det som er veldig viktig å huske på, er at dette gjelder naturstemming – det man på engelsk kaller «just intonation«. En variant av dette er «Pythagoreisk stemming«. I den vestlige musikken bruker man ofte ulike varianter av temperert stemming, det kan du lese mer om her.
Jeg viser i videoen at når man halverer gitarstrengen så får man oktaven til den tonen strengen er stemt i. Jeg glemte å si eksplisitt at jo kortere strengen blir, jo raskere svinger den – og derfor er det oktaven over (altså dobbelt så mange svingninger) man får når man gjør strengen akkurat halvparten så lang. Men dette visste du jo fra før…
Her er videoen
Musikalske byggeklosser #1 finner du her
Abonner på nye innlegg fra Lektor Engås
Aktuelle læreplanmål
Å kunne lese i musikk er å tolke og forstå ulike musikalske tekster, både nedskrevne musikalske tegn og symboler og tekster sammensatt av flere modaliteter, digitalt og i sceniske fremføringer. Utviklingen i å kunne lese i musikk går fra å kunne gjenkjenne, samtale om og bruke enkle tegn og symboler til å kunne nyttiggjøre seg ulike notasjonsformer i musikalsk samhandling og å kunne forstå og reflektere over bruk av musikk, dans og tilhørende virkemidler i stadig mer komplekse uttrykk.
Å kunne regne i musikk er å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde, tekstur og form. Det innebærer å utforske og eksperimentere med mønstre og strukturer, og gjøre beregninger av tid og rom når musikk og dans utspilles. Utviklingen i å kunne regne i musikk går fra å kunne lage, utøve og beskrive enkle mønstre og strukturer, og gjøre enkle beregninger av tid og rom, til en dypere kroppslig og kognitiv forståelse av presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, mønstre og strukturer, tid og rom.
Kompetansemål 5.-7. trinn
– bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
Kompetansemål 8.-10. trinn
– bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater
