Nå er det ikke lenge til samefolkets dag, og det kan derfor passe fint å utforske joik og samisk musikk. Her er litt om hvordan jeg tar for meg dette temaet.

Dette må ikke ses på som en komplett metode for opplæring i samisk musikk eller joik, men innlegget er ment som et par tips til innfallsvinkler for å komme i gang.

Det jeg beskriver her er superenkelt, og det er egentlig meningen. Jeg har inntrykk av at mange synes joik og samisk musikk er litt utfordrende, men her er en framgangsmåte som funker fint for meg, og kanskje for deg også!

1. Oppleve og utøve

Jeg har tatt utgangspunkt i heftet om «Joik i grunnskolen» og jeg bruker å starte med låta «Iŋguna-gánda». Det er den øverste låta på denne siden og den første låta under tilleggsressurser på denne siden.

Vi starter rett og slett med at jeg joiker for elevene. Jeg har lært meg de åtte første taktene av låta – altså selve joikedelen. Jeg har brukt en del tid på å øve slik at jeg kan gjøre det ganske likt som joikeren Ulla Pirttijärvi.

Elevene får ganske snart slenge seg på, og etter at vi har gjort det sammen en del ganger setter jeg på låta. Elevene får lov til å delta i delen de kan, men jeg oppfordrer dem til å lytte til sangdelen i låta.

2. Diskutere

Etter at vi har lyttet og joiket så diskuterer vi litt akkurat hva vi har gjort. Jeg bruker ofte «kald start» på denne timen, slik at det er først nå elevene får sette ord på hva de har hørt. Et viktig poeng å fortelle elevene er hvordan man ikke joiker om noe, men man joiker noe. For eksempel så joiker man ikke om gutten til Ingun i joikedelen av «Iŋguna-gánda», men man joiker ham. Det betyr at man på en måte blir gutten til Ingun når man joiker. Tradisjonelt har dette vært en måte å være i kontakt med verden rundt seg, både med ting, dyr, fremmede mennesker, mennesker man kjenner og til og med de døde. Bestefar er på en måte litt mindre død dersom man kan ta hans skikkelse og personlighet når man joiker ham.

MEN, så er det også sånn at låten «Iŋguna-gánda» inneholder en sangdel. Der synger man om gutten til Ingun. Låten bruker altså både tradisjonell joik og moderne sang.

Hvordan påvirker det elevenes inntrykk av låta? Her er det mye man kan snakke om.

3. Sammenligne

Jeg vil så bruke Mari Boines «Gula gula». Jeg bruker samme framgangsmåte, det vil si punkt en og to i dette innlegget. Først joiker jeg, så får elevene delta, før de til slutt får lytte til låten (og deltagelse på joikedelen er som før her tillatt for de som ønsker).

Vi kan etterpå sammenligne hvordan låtene høres forskjellige ut. Hvorfor er det sånn at joikedelene høres ganske annerledes ut i den første og den andre låta? Det kan jo åpenbart ha noe med at i den første låta joiker man en ung gutt mens i den andre låta joiker man en forurenset, forsøplet og såret verden.

Kan man finne andre låter med innslag av joik? Det ligger flere gode eksempler på ressursbasen til Senter for kunst og kultur i opplæringen.

Min bakgrunn

Selv om jeg er fra Nord-Norge har jeg ikke samisk bakgrunn. Da jeg studerte på musikkonservatoriet i Tromsø hadde vi folkemusikkurs der joik var ett av «innslagene». Jeg har derfor i mange år vært litt redd for å ta i temaet, da jeg har vært bekymret for å bedrive kulturell appropriasjon.

Men, etter hvert har jeg kommet til at det motsatte er kanskje verre. Det å ikke røre temaet er om mulig enda verre enn å gjøre det litt feil (så lenge intensjonen er god). Derfor har jeg bestemt meg for å hoppe litt mer i det. Det at joik har blitt en naturlig del av NRKs «Stjernekamp» har nok også påvirket mitt mot på området. Dersom noen av dere som leser dette har kommentarer eller tips som kan gjøre min og andres undervisning om joik og samisk musikk enda bedre, så er min facebookside det beste stedet å gjøre dette.

Jeg har ennå ikke blitt tøff nok til at elevene og jeg lager vår egen joik. Men det kommer kanskje en dag.

Ressurser

• Last ned heftene jeg har linket til øverst i dette innlegget.
• Lytt til episode 17 av podkasten «Musikklærer’n» med Eldar Skjørten og Åshild Bergill Hagen
• Se innslag fra NRKs «Stjernekamp» om joik
• Les om samisk musikk på NRKs «Musikkparken»

---

Abonner på nye innlegg fra Lektor Engås

---

Aktuelle mål fra læreplanen

Kjerneelementet utøve musikk legger vekt på elevenes aktive deltakelse med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre. Kjerneelementet skal gi elevene erfaring med å spille, synge og danse i ulike sammenhenger. Kjerneelementet bidrar til at elevene gjennom kreative prosesser får øve seg i håndverk, uttrykk og formidling.

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk både forutsetter og bidrar til kulturell kompetanse. Spill, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av, og er uttrykk for, historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.

Kompetansemål 3.-4. trinn

• utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
• formidle egne musikkopplevelser og beskrive bruk av musikalske virkemidler ved hjelp av enkle fagbegreper
• samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål 5.-7. trinn

• utøve et repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans fra samtiden og historien
• utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk
• øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker
• bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
• utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
• reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Kompetansemål 8.-10. trinn

• utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans
• reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
• utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
• utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
• utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer