«La skolen etter coronaviruset bli en lek!»
Einar Sundsdal, Maria Øksnes, Trude Evenshaug, Dag Nome og Lars Løvlie, VG 4. mai 2020
Musikkpedagogprofesjonen har ikke alltid hatt et positivt syn på lek i musikkfaget, da mange har følt at det har redusert musikkfaget til et rent triselsfag. Det å se på musikk som et trivselsfag er etter min erfaring mer kontroversielt blant mine musikklærer-kolleger enn mine lærerkolleger. Mens musikklærere ofte vil legitimere musikk som et viktig praktisk-estetisk fag, vil mange av mine kolleger som ikke selv underviser musikk se på musikk som et mer eller mindre rent trivselsfag, som skal gi elevene et (ofte sårt tiltrengt) avbrekk fra en ellers kjedelig skolehverdag.
@lektorengas
Trivselsfaget musikk
I boka Musikkundervisningens didaktikk fra 2013 skriver Ingrid Maria Hanken og Geir Johansen at i trivselsfaget musikk går ikke faglige krav på bekostning av trivselen, og det er mindre fokus på kvalitet og prestasjoner. Dette trivselsfaget kan stå i fare for å bli et rent instrumentalistisk fag, hvor innholdet er likegyldig – elevene kunne like godt spilt sjakk eller lest Donald. På den andre siden er det jo et faktum at en av musikkens mange funksjoner i samfunnet er å være noe man kan kose seg med eller underholdes av, både alene og i samspill med andre. Et musikkfag som ikke også legger vekt på trivsel går således etter min mening glipp av en viktig dimensjon av hva musikk kan være.
I L97 står det om fagets plass i skolen at «Musikkfaget gir rom for spontane og leikprega aktivitetar». Det ble med andre ord i 1996 anerkjent at omgang med musikk i spontan lek er en viktig del av legitimeringen av musikkfaget i skolen. I den generelle delen om musikkfaget står det om arbeidsmåter for småskoletrinnet (1.-4. trinn) at det er viktig å ta vare på elevenes trang til musikalsk lek og at «Elevane må få oppleve eit læringsmiljø der leik og læring står sentralt».
LK06 derimot, nevner ikke lek som en del av formålet med musikkfaget , som en del av hovedområdene musisere, komponere eller lytte , eller som en del av de grunnleggende ferdighetene. Det eneste som finnes om lek med musikk er at et av kompetansemålene elevene skal nå er å «delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser». Den spontane leken med musikk er her altså byttet ut med at elevene skal ha en målbar kompetanse i planlagte musikkleker.
Det bemerkelsesverdige i forbindelse med å se på musikk som et trivselsfag gjennom LK20 er at et «aktivt deltakende musikerskap» skal nå ifølge læreplanen ikke bare inneholde «samspill og framføring», men også lek! «Kjerneelementet utøve musikk (LK20) legger vekt på elevenes aktivt deltakende musikerskap med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre». Leken med musikk er altså i 2020 tilbake som en del av et kjerneelement i faget. I motsetning til i LK06 som presiserer at lek med musikk er muntlige eller bevegelsesmessige planlagte aktiviteter, legges det her i LK20 opp til at lek med musikk både kan være med stemmen, kroppen og musikkinstrumenter.
Lek i musikkfaget – musikkfaget som lek
Man kan nok bekymre seg over om det legges opp til en instrumentalisering av musikkfaget i sitatet fra den først siterte VG-artikkelen, hvor forfatterne skriver: «Den amerikanske barnelegeforeningen har de seneste årene gjort to store forskningsgjennomganger av lekens betydning for barns utvikling. De hevder at lek, i alle dens former, skaper det perfekte miljø for utdanning og utvikling, og ikke minst for sosial og emosjonell læring. Denne innsikten bør være av største betydning når skolene nå starter opp igjen, særlig fordi barn i denne krevende tiden trenger skoler som demper stress og uro. Da er leken viktig. Det samme gjelder betydningen av praktisk-estetisk arbeid og fysisk aktivitet – som ifølge forskningen lærer barna avspenning og stressreduserende ferdigheter som varer livet ut.»
Vil dette være med på å redusere musikkfaget til noe som utelukkende er til for å skape trivsel? Eller kan lek være noe viktigere og dermed faktisk ha en plass i musikkfaget?
Den kulturelle sammenhengen mellom estetiske erfaringer og lek er ikke vanskelig å få øye på. Øivind Varkøy skriver i flere av sine bøker at selve nyttigheten i kunst og musikk ligger i at det å ha en estetisk opplevelse eller erfaring ikke egentlig har noen nytte for noe. Kunsten kritiserer derfor kravet Varkøy opplever om at alt i skolen skal ha en nytteverdi. Akkurat som det å leke. Verdien av det å leke med musikk i skolen kan heller ikke måles og veies. Det er vel en av de grunnleggende kjennetegnene på lek – det kan ikke måles i kroner og øre, men det er likevel verdifullt. Videre sier Varkøy at læring ikke kan detaljplanlegges og styres utenfra, da læring er en diskontinuerlig prosess. I min forståelse, akkurat som lek.
Det finnes mange teorier som forklarer hva lek er. Det kan for eksempel være: hvile fra målrettet og viljebestemt arbeid gjennom å følge frie innfall og fantasi, det kan være en sikkerhetsventil som gir utløp for overskudd, det kan være som bearbeidelse av erfaringer eller det kan være uttrykk for behov. Alt dette kan sånn jeg ser det også være forklaringer på hva kunst er.
Forfatterne av innlegget i VG foregriper en endring som allerede er på vei. LK20 som innføres 1. august 2020 legger føringer om et musikkfag med mer lek enn tidligere. Jeg synes det er positivt at man anerkjenner lek som et viktig element i skolen generelt og i musikkfaget spesielt. Kan det tenkes at en skole som også rommer lek er en skole med mindre fokus på prestasjoner og vurderinger, men som også anerkjenner at det er dimensjoner ved elevers læring som ikke lar seg veie og måle? At lek skal være en del av musikkfaget er etter mitt syn også en tydelig anerkjennelse av at musikken har en iboende funksjon som noe som også kan skape trivsel.
@lektorengas
Lektor Engås 