I begynnelsen av mai er det tid for allsang. Men synger vi egentlig sangene riktig? Her er fire kjente sanger hvor man ikke alltid synger «det riktige».

Fader Jakob

Ukjent tekstforfatter:

Fader Jakob, Fader Jakob,
sover du, sover du?
Hører du ei klokken, hører du ei klokken:
Ding – dang – dong – Ding – dang – dong

Veldig mange synger her «hører du ei klokke». Teksten endrer da betydning fra hører du ikke klokken til kan du høre du en klokke. Selv om betydningen av verselinjen endrer seg noe, er likevel betydningen av hele verset i sin helhet ikke endret. Det handler fremdeles om en som har tungt for å våkne om morgenen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fader_Jakob

@lektorengas

Alle fugler

Den norske teksten er ved Johan Nicolaisen:

Alle fugler små,
de er kommet nå tilbake
Gjøk og sisik, trost og stær,
synger alle dage.
Lerka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og sne de måtte fly,
her er sol og glede.

Årsakene til endringen ligger nok både i at melodiføringen passer bedre til den «nye» teksten, og at det er nokså gammeldags å si at de er kommet tilbake. Men å synge «alle fugler små, de kom nå tilbake» fungerer enda dårligere med melodien.

Betydningen av teksten endrer seg en likevel en del med den «nye» teksten. Hvis man synger «Alle fugler små de er, kommer nå tilbake», handler sangen om en fremtidig hendelse – noe som stemmer dårlig med at vi også beskriver at vi hører at gjøken, sisiken, trosten, stæren og lerka allerede er her.

Synger man derimot «Alle fugler små, de er kommet nå tilbake», forteller vi at nå er våren her, og det merker man fordi fuglene er kommet tilbake, gjøken synger, lerka jubler, og her er sol og glede.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alle_fugler_sm%C3%A5_de_er

Hurra for deg

Originalversjonen av Margrethe Munthe finner du i boka Saa leker vi litt fra 1911:

Hurra for deg som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se, nå vil vi marsjere.
Bukke dypt og neie, snu oss omkring,
danse for deg med hopp og med spring.
Ønske deg av hjertet alle gode ting!
Og si meg så, hva vil du mere?

Denne er nok mer kontroversiell. De aller fleste av oss har lært oss å synge «bukke, nikke, neie», men i originalen fra 1911 skrev Margrethe Munthe at vi skulle «bukke dypt og neie». Prøv å gjøre bevegelsene til de to etter hverandre, så merker du at det er ganske mye enklere å bukke dypt enn å bukke og nikke.

I wikipedia-artikkelen står det at teksten er «bukke, nikke, neie». Men det står også at låten også har blitt utgitt med denne teksten, men det henvises til originalutgivelsen, hvor det altså står «bukke dypt og neie».

I tillegg skrev Margrethe Munthe at vi skal «danse for deg med hopp og med spring». Her er det jo vanlig å synge «hopp og sprett og spring», noe som ikke er originalt, men som passer ganske mye bedre med originalnotene enn Munthes egen tekst.

Margrethe Munthe står visstnok selv bak endringen i en senere utgivelse. Jeg har ikke funnet ut hvilken bok det eventuelt skulle være, men det høres ikke urimelig ut.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hurra_for_deg_som_fyller_ditt_%C3%A5r!

Tre viktige forbehold:

For det første endrer ikke de «nye» tekstene betydningen av sangene i særlig grad (muligens til en viss grad i Alle fugler).

Dessuten er det nå en gang sånn at språket er dynamisk, og det er alltid i endring. Da er det naturlig at også sanger, og spesielt barnesanger og folkesanger, endrer seg for å erstatte enten gammeldags språk («hører du ei klokken» og «de er kommet nå tilbake») eller strofer som er kinkige å synge («danse for deg med hopp og med spring»).

I tillegg kan det tenkes at å pirke mye på at du synger sangen feil vil gjøre at mange mister en allerede truet selvtillit i forbindelse med allsang. Og det er ikke det jeg ønsker med dette innlegget.

Derfor er endringene i sangene som er nevnt ovenfor kanskje mer noe man kan diskutere med elever som «fun facts», heller enn noe man bør prøve hardt å endre.

Dette gjelder derimot ikke for den siste teksten jeg vil trekke fram:

Ja, vi elsker

Originaltekst av Bjørnstjerne Bjørnson:

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

Hvor mange ganger har man ikke hørt folk synge at de elsker det å tenke på sin far og mor? Det er selvsagt hyggelig for far og mor å bli tenkt på, men det vi bør synge er at vi «elsker, elsker det» (altså Norge), og så i tillegg til det, så tar vi med at vi «tenker på vår far og mor».

I tillegg har diktet enderim, hvor verselinjene har rimstillingen kryssrim, noe som blir brutt om vi synger «å tenke» i stedet for «tenker»: landet/vannet; frem/hjem; tenker/senker; mor/jord.

Folkesanger og andre populære låter kan man etter min mening gjøre omtrent hva man vil med, spesielt i en allsang-sammenheng. I nasjonalsangen derimot, mener jeg man bør være presis. Jeg har for eksempel ikke noe problem med å fjerne, legge til eller gjendikte deler av teksten i låter vi synger i klassen, om det er for å gjøre teksten mer sangbar, mer forståelig, mer moderne, eller andre grunner.

Men «Ja, vi elsker» har en helt spesiell betydning for de aller fleste, og derfor bør vi synge den riktig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet

@lektorengas

Videre lesning:

«De tradisjonelle barnesangene går fra generasjon til generasjon, og mange av dem har overlevd i årevis. Men er sangene så søte og uskyldige som det kan virke som? Og er de typisk norske barnesangene egentlig helt norske? Vi har tatt en titt på noen populære barnesanger. Her er den brutale sannheten.»

https://www.klikk.no/foreldre/her-er-sannheten-om-11-barnesanger-4514597