Hallingdans eller lausdans er en av de tradisjonelle norske folkedansene. På mange måter har danseformen mye til felles med breakdancing, da det er en individuelt utført dans som handler om å vise seg fram med spreke bevegelser og halsbrekkende stunts. Her er litt om hvordan jeg jobber med danseformen.
Aktuelle mål fra læreplanen
I denne aktiviteten jobber vi med alle fire kjerneelementene samtidig! Elevene får delta aktivt som utøvere med kroppen i samspill, framføring og lek, og de får arbeide kreativt ved å organisere og sette sammen musikkens grunnelementer til noe nytt eller å omforme noe kjent. Dette blir meningsfullt når elevene lytter aktivt og sansende, og når de gjennom en praktisk aktivitet får oppleve og reflektere over hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Samtidig er det i denne aktiviteten inngang for arbeid med alle kompetansemål når elevene lytter, utøver, skaper og reflekterer.
Som eksempel har jeg tidligere skrevet om «det vanskelige kompetansemålet»; det som omhandler utforsking av kjønn, kjønnsroller og seksualitet. I denne aktiviteten tar vi en tradisjonell dans hvor målet var at gutter og menn skulle vise seg fram for jentene. Dersom man i 2024 gjør det like naturlig for jenter å kjekke seg og vise seg fram, så har man faktisk skapt «uttrykk som utfordrer stereotypier».
Min forkunnskap
Jeg kjenner godt til hallingdans fra media, men jeg er ingen hallingekspert selv. De fleste av stuntene har ikke jeg noen sjanse til å gjennomføre. Men, det betyr ikke at vi ikke kan arbeide med danseformen i musikktimene. Selv om jeg er tilhenger av mesterlære som undervisningsform i musikkfaget, er det ikke sånn at jeg selv må kunne alt vi skal gjøre. Youtube er fulle av utmerkede videoer som viser fram på en enkel måte dansetrinn og «moves» fra utallige dansestiler.
Forberedelse for elevene
Vi starter med å se Alexander Rybaks deltakelse i Eurovision fra 2009, der nettopp FRIKAR er danserne i bakgrunnen.
Så snakker vi litt om hva vi så, og jeg styrer diskusjonen inn på dansingen. Her passer det fint å trekke linjene til for eksempel breakdancing.
Den neste versjonen av hallingdans vi lar oss inspirere av er Hallgrim Hansegårds deltakelse i landskappleiken i 2013.
Praktisk gjennomføring
Dansegruppa FRIKAR har laget en serie videoer der de viser fram mange av dansetrinnene fra hallingdans. Her er en spilleliste med rundt 40 ulike varianter:
Vi starter med å se de første par videoene i fellesskap og prøver ut bevegelsene. Det å gå rundt i ring og øve på å være kul fører alltid til mye moro i klassen, og det må man ønske velkommen!
Jeg deler inn i relativt store grupper, med 5-6 elever i hver gruppe. Grunnen for såpass store grupper er at det vil alltid i dansereltaterte aktiviteter være noen som av ulike grunner har behov for å stikke seg litt unna. Her kan de få muligheten til det, og så kan de som tør vise seg litt ekstra fram få lov til det.
Vi snakker ganske grundig om hva det innebærer å jobbe på en gruppe som skal arbeide kreativt. Dette kan vi ikke forvente at barna kan fra før, og det er noe de må lære.
Hver av gruppene får med seg en ipad/pc og får et forhåndsbestemt øvingssted av meg. Det kan være på klasserommet, i gangen, på musikkrommet, i samlingssalen eller andre steder som er ledig i den aktuelle økta. Jeg avtaler med elevene et spesifikt tidspunkt der de skal være tilstede på musikkrommet igjen.
Gruppene får så gå hvert til sitt. Der starter de med å se gjennom et utvalg av videoene fra spillelista fra FRIKAR. Meningen er at de sammen skal teste ut noen av de forskjellige bevegelsene. Det er ikke forventet at alle skal få til alt, men det forventes at de støtter hverandre og gir hverandre ålreite tilbakemeldinger. Bevegelsene alle får til kan hele gruppa gjøre sammen, og så kan de bytte på å gjøre solostunts.
Denne aktiviteten er ikke ferdig på en 45-minuttersøkt. Det er derfor viktig at gruppene har med papir og blyant slik at de kan notere ned hvilke av videoene de har sett, og hvem på gruppa som kan gjøre hvilke av bevegelsene. Jeg tar vare på arkene og deler dem ut neste gang.
Neste gang blir oppgaven å sortere ut det som funker, kanskje legge til noe mer. Kanskje noen har lyst til å prøve seg på et hallingkast? Hver nye økt starter uansett med repetisjon felles i klassen av hvordan man jobber i gruppe sammen, i tillegg til litt felles oppsummering og påkobling angående dagens øving.
Til slutt skal elevene øve på å framføre dansen sin til musikk. Jeg sier at de skal søke på youtube (eller andre musikksteder) etter «Fanitullen», og velge den versjonen de liker best. Dansen skal framføres til låten de har valgt.
Etter ca 4-5 økter er elevene klare til å vise fram for hverandre. Suksess!
Evalueringen etterpå bør både dreie seg om hva de har lært om koreografering og norsk tradisjonsmusikk og -dans, men også om hvordan gruppearbeidet har gått og hva vi kan lære av dette.
