Det lar seg simpelthen ikke gjøre å undervise i alt. Undervisning forutsetter derfor en utvelgelse av lærestoff og innhold. I 2016 vedtok Stortinget at det er «lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen». Ifølge Bjørg Brandtzæg Gundem (1990) må likevel læreren forholde seg til en sentralt styrt læreplan som speiler kunnskapen og ferdighetene som i samfunnet oppfattes som viktig. Både i læreplanen i musikk fra 2006 og i den kommende læreplanen presiseres det noen sentrale sider ved basisfaget som musikklærerne skal legge til grunn for sin undervisning. 

@lektorengas

Dette innlegget er en del av en oppgave skrevet i forbindelse med masterstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole høsten 2018. Noe av innlegget har overlappende deler med det tidligere innlegget «Musikk og lek i LK20«.

I den gjeldende læreplanen, LK06, er faget delt opp i tre hovedområder. Hovedområdene uttrykker sammenhengende og utfyllende sider av faget (Utdanningsdirektoratet, 2006b). Som en del av den pågående fagfornyelsen ble det 26. juni 2018 vedtatt at LK20 skal inneholde «kjerneelementer» i stedet for hovedområder. Disse er «det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i hvert fag, og gir retning og prioriteringer for de nye læreplanene som skal lages» (Kunnskapsdepartementet, 2018b). 

Jeg presenterer her læreplanenes (LK06 og LK20) hovedområder og kjerneelementer sammenlignet med Frede V. Nielsens konsepsjoner og Hanken & Johansens musikkfag. I noen tilfeller beskriver Nielsen og Hanken & Johansen det nøyaktig samme fagsynet, og i noen tilfeller er det et visst overlapp. Der de i det vesentligste snakker om den samme kategorien har jeg slått det sammen, og vil i den videre diskusjonen av læreplanen behandle dem som sammenfallende. Det betyr ikke at én lærer nødvendigvis kan plasseres i én av kategoriene, dette er heller et forsøk på å kategorisere ulike innfallsvinkler til musikkfaget.

Musikk som sakfag (Nielsen)/Musikk som kunnskapsfag (Hanken & Johansen)

Sakfaget musikk tar utgangspunkt i selve basisen for undervisningsfaget, musikken selv. Sakfaget inneholder musikkverk, gjerne av eksemplarisk art, og har fokus på musikkteori i den allmenne musikklære (Nielsen, 1998, s. 196). Musikk behandles som et kunstfenomen (Nielsen, 1998, s. 197), som skal interpreteres med verbal analyse og tolkning (Nielsen, 1998, s. 201) og lytting er hovedaktiviteten (Nielsen, 1998, s. 197). Denne innfallsvinkelen sammenfaller med Hanken & Johansens tanker, som mener at «musikkpedagogisk virksomhet som i utgangspunktet er tenkt å være mer generell, slik som grunnskolens musikkfag, kan i realiteten fremstå som et kunnskapsfag» – kunnskapen er her altså kunnskapen om musikk. Fokus på summativ vurdering kan føre til dette fagsynet, da ikke alle sider ved faget lar seg vurdere like enkelt (Hanken & Johansen, 2013, s. 179). For hvordan setter man standpunktkarakter på elevenes estetiske erfaring?

Det finnes mange kjennetegn på en sakfag/kunnskapsfag-forståelse i både LK06 og LK20. Undervisningen i henhold til LK06 skal inneholde elementer av musikkorientering både i forbindelse med musisering, komponering og lytting, og elevene skal arbeide med «musikkteoretiske emner og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid». I LK20 finnes det ikke et så tydelig rent sakfag-fokus. Elevene skal i forbindelse med «oppleve musikk» ha «kunnskap om og kjennskap til musikk og musikalske virkemidler», men det er presisert at det ikke er et mål i seg selv, men et «utgangspunkt for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen». Rent sak-fokus er det altså ikke, da sakkunnskapen bare skal være et grunnlag for det å oppleve musikk. Det samme finner vi i det nye området – kjerneelementet «kulturforståelse» – der fagkompetanse i form av kunnskap om musikk er fremhevet, men her også er det som et grunnlag for å «kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap».

Musikk som samfunnsfag (Nielsen)/Musikk som kritisk fag (Hanken & Johansen)

Å se musikkens kulturelle sammenheng kan man gjøre dersom musikken som undervisningsfag blir behandlet som et samfunnsfag eller et kritisk fag. Det å se på problemer ved forholdet mellom musikk og samfunn (Nielsen, 1998, s. 219) og å trene elevene i å utvikle en «kritisk bevissthet og handlingsberedskap» (Hanken & Johansen, 2013, s. 183) er et samfunnsfaglig anliggende. Hanken & Johansen beskriver denne tilnærmingen som et fag som forbereder elevene på å kunne «frigjøre seg fra undertrykkende krefter» (Hanken & Johansen, 2013, s. 183), mens Frede Nielsen mener forholdet mellom musikk og samfunn kan ta utgangspunkt i hvilken som helst samfunnsteori (Nielsen, 1998, s. 220).

Selv om dette var et tema også i LK06, hvor elevene skulle orienteres i musikkens «funksjon i ulike samfunn», er dette fagkonsepsjonen med størst utvikling fra den gjeldende til LK20. Vi får nå et eget kjerneelement som heter «kulturforståelse», som skal utvikle elevenes kulturelle kompetanse gjennom å «forstå egne og andres musikalske uttrykk». Elevene skal forstå deres eget musikerskaps forankring i «kulturen den springer ut av», og kultur forstås her både som «vår nære kultur, nasjonal, samisk og global kultur». Forholdet mellom musikk av ulike sjangre og opphav og samfunnet ellers er altså blitt meget viktig. 

Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene (Kunnskapsdepartementet, 2018b). Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere fag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer. 

@lektorengas

Musikk som mediefag (Nielsen og Hanken & Johansen)

Musikkfaget kan ses på som et mediefag, hvor forholdet til medieteori og informasjonsteknologi blir belyst (Nielsen, 1998, s. 365) for å utvikle elevenes evne til «motstand mot, forståelse og videreutvikling av mediekulturen» (Hanken & Johansen, 2013, s. 186). Å bevisstgjøre elevene musikkens bruk og funksjon i media er viktig i en kultur hvor elevene selv er svært aktive brukere av digitale verktøy, det er her aktuelt å forstå elevenes selvstendige agentskap i motsetning til å se på dem bare som mottakere (Hanken & Johansen, 2013, s. 185). På sett og vis kan musikk som et mediefag ses på som et samfunnsfag eller et kritisk fag, hvor det å forstå samspillet mellom musikk – media – teknologi – samfunn er sentralt. Et samfunnsfag vil derimot i større grad ha et scientia-fokus (dreie seg om viten om musikk), mens som mediafag kan man også ha et ars-fokus (musikk som kunst), da det å anvende musikk i forbindelse med nye medier kan være like aktuelt som å forstå, diskutere og analysere.

Sammen med samfunnsfagkonsepsjonen er mediefagskonsepsjonen den som har hatt størst utvikling fra LK06 til LK20. Men denne gangen går det andre veien. Mens LK06 nevner at «digitale verktøy anvendes i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding» og henviser til musikk i media ved å si at vi lever i «et samfunn med overflod av lyd og musikk», tar LK20 inn ganske få elementer som gjør det aktuelt å se på musikk som et mediefag. Bortsett fra at det å ha et aktivt musikerskap innen musikkutøving kan dreie seg om «å lytte til musikk på telefonen» og kulturforståelse også skal inkludere «musikk i mediene», er det lite som vitner om at et av grunnlagene for fagfornyelsen er at «elevene skal forstå […] hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi».

Musikk som lydfag (Nielsen)

Som lydfag har musikkfaget både en forbindelse til det estetiske/polyestetiske faget, og til musikk som samfunnsfag og som sakfag (Nielsen, 1998, s. 252). Det å se på musikk som et lydfag innebærer en utvidelse av repertoaret i undervisningsinnholdet fra å dreie seg om en mer snever og tradisjonell forståelse av musikk til å inneholde alle lydlige strukturer, og musikk blir her bare én av mange former for lyd man kan interessere seg for. Ifølge Nielsen vil en slik innfallsvinkel til musikkfaget gjøre at man er mer opptatt av prosessene ved persepsjon og produksjon av lyd, enn selve produktet (Nielsen, 1998, s. 250-252). Han mener også at denne måten å jobbe med faget gir store muligheter for å interessere seg for elektronisk basert lydproduksjon. Sånn sett gir en lydfagstilnærming også en sammenheng til det å se på musikk som et mediefag, da en mediefagtilnærming som tidligere nevnt blant annet foregår i samspillet mellom musikk og teknologi. 

Ved å se på musikk som et lydfag har læreren et stort rom for utvelgelse av innhold, men likevel holde seg innenfor en musikkteoretisk og pedagogisk forankring. Ifølge Nielsen gjør dette at lydfaget kan «utfylle det tomrom som mange musikkpedagoger opplever» (Nielsen, 1998, s. 280).

Spesielt innen hovedområdet «komponere» (LK06) finner vi kjennetegn på musikk som lydfag. Man skal for eksempel «sette sammen musikalske forløp i lyd», og «bearbeide lyd» til egne komposisjoner ved hjelp av «ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy». Ordet «lyd» er derimot fjernet fra kjerneelementene i LK20. Når man jobber med å «lage musikk» skal man «organisere og sette sammen musikkens grunnelementer». Dette kan ses på to måter. Enten kan det være et uttrykk for at musikkfaget skal beskjeftige seg mer med det man kan beskrive som musikk i en mer tradisjonell, snevrere betydning, eller så kan det forstås som at organisering av lyder med mål om å gi en estetisk mening og/eller opplevelse er musikk, og derfor ikke trenger videre presisering.

Musikk som ledd i en polyestetisk oppdragelse (Nielsen)/Musikk som estetisk fag (Hanken & Johansen)

En av Nielsens mulige konsepsjoner er om læreren ser på faget som et ledd i en polyestetisk oppdragelse. Poly er fra det greske ordet polus og betyr mange eller flere. Det er altså oppdragelse med mange ulike estetiske uttrykk som står i sentrum. Grunnlaget for en polyestetisk oppdragelse er et mål om å oppdra barn til å bli frie og søkende mennesker som lever i et åpent og ikke-manipulerende samfunn (Nielsen, 1998, s. 233). Hanken & Johansens estetiske musikkfag har det å gi elevene sansemessig og erfaringsmessig omgang med musikk for å gi elevene evnen til å utvikle sin egen musikkestetiske sans, som et sentralt mål (Hanken & Johansen, 2013, s. 177-178). Siden både Hanken & Johansen og Nielsen vektlegger det estetiske ved musikken i disse fagsynene, ved at elevens estetiske erfaring og erkjennelse er det viktigste, ser jeg disse to under ett. Nielsen fremhever også den sansebaserte (estetiske) erkjennelse som noe som er i motsetning til det intellektuelle (Nielsen, 1998, s. 232).

Den første setningen i hovedområdet «musisere» (LK06) handler om at musikkopplevelsen, forstått som «estetisk opplevelse» og «eksistensiell erfaring», skal ha faglig fokus. Musikkopplevelsen er også fremhevet under hovedområdene komponering og lytting. I LK20 er også det estetiske fremhevet både som en «estetisk meningsbærende og meningsskapende» del av det å utøve musikk, og som det står under kjerneelementet «oppleve musikk» (ny læreplan) det å ha et «sansende og lyttende musikerskap». At det å «oppleve musikk» er ett av fire kjerneelementer i seg selv tolker jeg som et tegn på at LK20 setter fokus på estetiske erfaringer i større grad enn før. Det å oppleve et musikkstykke er noe mer enn bare å høre på musikk, og det presiseres til og med i kjerneelementet at musikkopplevelse «åpner for emosjonelle erfaringer» og «ekstistensielle møter» med musikk.

Musikk som bevegelsesfag (Nielsen)

Det er tydelig at Nielsen er litt ambivalent med tanke på den fysiske bevegelsens plass i musikk. På den ene siden har han i den reviderte utgaven av boka fra 1998 lagt til «musikk som bevegelsesfag» som en mulig fagkonsepsjon, altså anerkjenner han at det er mulig å se på bevegelse som et viktig innhold i musikken. På den andre siden mener han at målet kan være enten det bevegelsesmessige eller det musikalske. «Er det det bevegelsesmessige som er målet er det et kroppsøvingsfag, er det musikken som er målet er bevegelse kun en metode» (Nielsen, 1998, s. 365).

Bevegelse og kroppslig erfaring er likevel noe som står sentralt i både LK06 og LK20. Hovedområdet «musisere» i LK06 legger like stor vekt på dans som på sang og instrumentalspill, og kjerneelementet «utøve musikk» i LK20 gjør det samme ved å presisere at elevenes aktive musikerskap skal utøves gjennom framføring og lek med «stemme, kropp og instrumenter». Dans og kroppslig bevegelse fremheves riktignok ikke som et mål i seg selv, men som noe man skal oppnå musikkopplevelse gjennom. Således er dans og bevegelse kun en metode, på samme måte som instrumentalspillet og sangen. I begge læreplanene er målet med musikktimene ikke selve aktivitetene sang, dans og spill, men den musikkestetiske opplevelsen og erkjennelsen disse metodene kan føre til. Musikk som bevegelsesfag har en klar sammenheng med Nielsens musikk som ledd i en polyestetisk oppdragelse, da denne har oppdragelse med mange ulike estetiske uttrykk i sentrum.

Musikk som sangfag (Nielsen)

I de tilfeller læreren enten lar sang utgjøre hovedinnholdet i undervisningen, sanger brukes som et middel for å lære noe annet enn selve faget (heteronomiestetisk), eller at sangaktiviteten og sangrelaterte aktiviteter utgjør det sentrale innholdet, kan vi snakke om at musikk er et sangfag (Nielsen, 1998, s. 176-177). Før undervisningsfaget i Norge skiftet navn til «musikk» i siste halvdel av det tjuende århundre het faget «sang». Fagets opprinnelse lå i salmesang. 

Hovedområdet «musisere» i LK06 omfatter «praktisk arbeid med sang […] innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk», mens i fagfornyelsen leser vi at kjerneelementet «utøve musikk» legger vekt på «elevenes aktivt deltakende musikerskap med stemme». Vi går altså fra en læreplan som presiserer at det å synge skal være en viktig aktivitet, mens ordet sang nå er endret til å delta aktivt med stemmen. Her vil lærerens fagoppfatning og forkunnskaper være avgjørende for om hen tolker dette som en reduksjon eller innsnevring – altså at nå trenger man ikke lenger å synge for å nå målet, eller om det tolkes som at sang ikke lenger er tilstrekkelig – altså at andre former for stemmebruk også skal tas inn i faget, som f.eks. rapping, talekor og lignende. I hovedområdet «komponere» (LK06) skal man også «utforske stemmen», men dette er ikke tatt med i kjerneelementet «lage musikk». Noen lærere vil kunne oppfatte dette som at å leke seg med stemmebruk har blitt tatt vekk som et viktig moment i LK20, mens andre igjen kan lese det som at et «aktivt deltakende musikerskap med stemme» også kan inneholde å nettopp «utforske stemmen».

@lektorengas

Musikk som musisk fag (Nielsen og Hanken & Johansen)

Den musiske bevegelse var en måte å tenke om musikkfaget som ble utviklet på begynnelsen av det tjuende århundre. Bevegelsen sto i opposisjon til «puggeskolen» (Nielsen, 1998, s. 180). I den musiske bevegelsen var det viktig med et helhetlig syn på mennesket. Ikke bare intellektet skulle utvikles, men også kropp og sjel, for å utvikle et «helt» menneske med bedre livskvalitet (Nielsen, 1998, s. 181; Hanken & Johansen, 2013, s. 181). Det var viktig at faget inneholdt både musikalske, språklige og bevegelsesmessige innholdsdimensjoner tenkt som en helhet (Nielsen, 1998, s. 182), og samarbeid med andre fag fremheves, særlig andre kunstfag (Hanken & Johansen, 2013, s. 182). Det var et poeng at det skapende, kreative og fantasifulle fra barnekulturen skulle tas vare på til voksenlivet (Nielsen, 1998, s. 183).

Sentralt i hovedområdet musisere i LK06 står blant annet «samspill, samhandling og formidling» og «praktisk arbeid» med sang, dans og spill innenfor ulike sjangere og uttrykk. Innen hovedområdet «komponere» skal man i henhold til LK06 «utforske og eksperimentere» med musikk og «sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk». Jeg tolker disse momentene i retning av det musiske faget. Kjerneelementet «utøve musikk» i LK20 legger som tidligere nevnt vekt på et «aktivt og deltakende musikerskap», og innen «lage musikk» skrives det intet mindre enn at «å kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap er en viktig kompetanse i livet». Kjerneelementet «oppleve musikk» i LK20 fremhever også en «utforskende tilnærming til musikkopplevelsen». 

Musikk som spillefag (Nielsen)/Musikk som ferdighetsfag (Hanken & Johansen)

Nielsen mener også det er mulig å se på musikkfaget som et spillefag, med fokus på instrumentalspill. I den allmenne grunnskolens undervisning vil som regel dette faget ha «en særlig betoning av rytmisk musikk og elektronisk baserte instrumenter» med utgangspunkt i innhold fra «ungdomskulturen» (Nielsen, 1998, s. 364). Nå kan det sies at det er mulig å sette spørsmålstegn ved hva Nielsen mener med ungdomskultur. Mener han den europeiske/afro-amerikanske rytmiske musikktradisjonen fra etter krigen er den vel neppe noen ungdomskultur lenger, da dette er musikk som kom med min foreldregenerasjon. Det er riktignok 20 år siden Nielsens «Almen musikdidaktik» kom ut, men det mest sannsynlige i denne sammenhengen er vel at læreren bruker sine egne erfaringer og preferanser i utvalg av innhold. Johansen (2003, s. 368) finner at lærere først og fremst vurderer læreplanen med referanse til seg selv og sine egne erfaringer. Dersom elevene for eksempel har en musikklærer med rockebanderfaring, vil mye av innholdet i undervisningen dreie seg om rockemusikk, eller om elevene har en lærer som har erfaring med rapping eller breakdance vil urban hiphopkultur være i fokus.

Jeg ser også musikk som spillefag i sammenheng med Hanken & Johansens «musikk som ferdighetsfag». Her er det snakk om et musikkfag som har utgangspunkt i musikkfagets håndverksmessige basis (Hanken & Johansen, 2013, s. 178). Det håndverksmessige kan selvsagt også dreie seg om håndverket komposisjon av musikk, men jeg mener at i det man snakker om komposisjon som håndverk i stedet for estetisk uttrykk har komponeringen også en musiserende, eller en «spillende», side.

Både LK06 og LK20 har musikkutøving og instrumentalspill, som et sentralt element. I LK06 skal man for eksempel «spille på ulike instrumenter» innenfor ulike sjangere og uttrykk, og øving, samspill og formidling skal stå sentralt. I LK20 skal undervisningen legge vekt på aktiv deltakelse med «instrumenter i samspill, framføring og lek».  Når elevene på fritiden for eksempel spiller i rockeband, rapper eller breakdancer, inneholder dette elementer av lek. Det å følge Nielsen (1998, s. 364) på at å se på musikkfaget som et spillefag ofte er å betone rytmisk musikk fra ungdomskulturen, kan dette også innebære at lek med musikk trekkes inn i skolefaget musikk. Eller at leken trekkes ut av musikken…

Musikk som trivselsfag (Hanken & Johansen)

Det å se på musikk som et trivselsfag er etter min erfaring mer kontroversielt blant mine musikklærer-kolleger enn mine lærerkolleger. Mens musikklærere ofte vil legitimere musikk som et viktig praktisk-estetisk fag, vil mange av mine kolleger som ikke selv underviser musikk se på musikk som et mer eller mindre rent trivselsfag, som skal gi elevene et (ofte sårt tiltrengt) avbrekk fra en ellers kjedelig skolehverdag. I trivselsfaget musikk går ikke faglige krav på bekostning av trivselen, og det er mindre fokus på kvalitet og prestasjoner (Hanken & Johansen, 2013, s. 183). 

Man kan nok se trivselsfaget musikk i sammenheng med både den sangfaglige konsepsjonen og musikk som bevegelsesfag, alt etter som hva det musikalske innholdet er. Trivselsfaget kan stå i fare for å bli et rent instrumentalistisk fag, hvor innholdet er likegyldig – elevene kunne like godt spilt sjakk eller lest Donald. På den andre siden er det jo et faktum at en av musikkens mange funksjoner i samfunnet er å være noe man kan kose seg med eller underholdes av, både alene og i samspill med andre. Et musikkfag som ikke også legger vekt på trivsel går således glipp av en viktig dimensjon av hva musikk kan være.

I L97 (Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, 1996, s. 194) står det om fagets plass i skolen at «Musikkfaget gir rom for spontane og leikprega aktivitetar». Det ble med andre ord i 1996 anerkjent at omgang med musikk i spontan lek er en viktig del av legitimeringen av musikkfaget i skolen. I den generelle delen om musikkfaget står det om arbeidsmåter for småskoletrinnet (1.-4. trinn) at det er viktig å ta vare på elevenes trang til musikalsk lek og at «Elevane må få oppleve eit læringsmiljø der leik og læring står sentralt» (Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, 1996, s. 194). 

LK06 derimot, nevner ikke lek som en del av formålet med musikkfaget (Utdanningsdirektoratet, 2006a), som en del av hovedområdene musisere, komponere eller lytte (Utdanningsdirektoratet, 2006b), eller som en del av de grunnleggende ferdighetene (Utdanningsdirektoratet, 2006d). Det eneste som finnes om lek med musikk er at et av kompetansemålene elevene skal nå er å «delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser» (Utdanningsdirektoratet, 2006e). Den spontane leken med musikk er her altså byttet ut med at elevene skal ha en målbar kompetanse i planlagte musikkleker.

Det bemerkelsesverdige i forbindelse med å se på musikk som et trivselsfag gjennom LK20 er, som tidligere nevnt, at et aktivt deltakende musikerskap ikke bare inneholder «samspill og framføring», men også lek!  «Kjerneelementet utøve musikk (LK20) legger vekt på elevenes aktivt deltakende musikerskap med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre» [min utheving]. Leken med musikk er altså i 2020 tilbake som en del av et kjerneelementi faget. I motsetning til i LK06 som presiserer at lek med musikk er muntlige eller bevegelsesmessige planlagte aktiviteter, legges det her i LK20 opp til at lek med musikk både kan være med stemmen, kroppen og musikkinstrumenter.

Avslutning

Jeg fant i LK06 en betoning av fagkonsepsjonene sakfag, mediefag, lydfag og sangfag. Elevene skal jobbe med musikkteori knyttet til musikkens bruk og funksjon, anvende digitale verktøy i komposisjon, bedrive praktisk arbeid med sang, og spille på ulike instrumenter og at lek ikke nevnes som en del av formålet med musikkfaget. Alt dette er aktiviteter som er praktiske og konkrete, og ikke minst målbare.

Dette har blitt endret i LK20. Der fant jeg en større betoning av musikk som en del av den poly-estetiske oppdragelsen. Elevene skal ha sakfaglig kunnskap, men som et grunnlag for det å oppleve musikk. De skal ikke bare «lytte» til musikk, men de skal «oppleve musikk». Hvordan måler og karaktersetter man om noen har «opplevd musikk»? Er dette en anerkjennelse av at musikkfaget har verdier som ikke lar seg kvantifisere? Det at å «oppleve musikk» er tatt inn som ett av fire kjerneelementer, tolker jeg som et tegn på at LK20 setter fokus på estetiske erfaringer i større grad enn før. 

Jeg fant i mindre grad enn før et musikkfag som betoner musikk som sangfag og musikk som lydfag. Fra å skulle synge sanger skal vi nå ha et «deltakende musikerskap med stemme» og ordet «lyd» er erstattet med «musikkens grunnelementer». Vi får også et fag hvor «kulturforståelse» er blitt et viktig element i musikkfaget, noe som tyder på en større betoning av den samfunnsfaglige konsepsjonen. Musikklærere skal nå mer enn før fokusere på den kulturelle betydningen av musikk. 

En siste viktig endring er at den spontane leken er tilbake i musikkfaget, noe jeg har sett på i sammenheng med musikk som spillefag og musikk som trivselsfag.

Den kulturelle sammenhengen mellom estetiske erfaringer og lek er ikke vanskelig å få øye på. Som jeg var inne på tidligere hevder Varkøy (2000, s. 286) at selve nyttigheten i kunst og musikk ligger i at det å ha en estetisk opplevelse eller erfaring ikke egentlig har noen nytte for noe. Kunsten kritiserer derfor kravet Varkøy opplever om at alt i skolen skal ha en nytteverdi. Akkurat som det å leke. Verdien av det å leke med musikk i skolen kan heller ikke måles og veies. Det er vel en av de grunnleggende kjennetegnene på lek – det kan ikke måles i kroner og øre, men det er likevel verdifullt. Videre sier Varkøy at læring ikke kan detaljplanlegges og styres utenfra, da læring er en diskontinuerlig prosess (Varkøy, 2000, s. 89) – i min oppfatning, akkurat som lek.

Det finnes mange teorier som forklarer hva lek er. Det kan for eksempel være: hvile fra målrettet og viljebestemt arbeid gjennom å følge frie innfall og fantasi, det kan være en sikkerhetsventil som gir utløp for overskudd, det kan være som bearbeidelse av erfaringer eller det kan være uttrykk for behov (Alver & Skre, 2016). Alt dette kan sånn jeg ser det også være forklaringer på hva kunst er.

Jeg synes det er positivt at man anerkjenner lek som et viktig element i skolen generelt og i musikkfaget spesielt. Kan det tenkes at en skole som også rommer lek er en skole med mindre fokus på prestasjoner og vurderinger, men som også anerkjenner at det er dimensjoner ved elevers læring som ikke lar seg veie og måle? At lek skal være en del av musikkfaget er etter mitt syn også en tydelig anerkjennelse av at musikken har en iboende funksjon som noe som også kan skape trivsel.

@lektorengas

Referanser:

Alver, B., & Skre, I. B. (2016). Lek: aktivitet. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/lek_-_aktivitet

Gundem, B. B. (1990). Læreplanpraksis og læreplanteori – en introduksjon til læreplanområdet. Oslo: Universitetsforlaget.

Hanken, I. M., & Johansen, G. (2013). Musikkundervisningens didaktikk (2. utgave). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den tiårige grunnskolen. Nasjonalt læremiddelsenter. Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080100096

Kunnskapsdepartementet. (2018b, juni 28). Fornyer innholdet i skolen. Hentet 6. november 2018, fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fornyer-innholdet-i-skolen/id2606028/?expand=factbox2606072

Nielsen, F. V. (1998). Almen musikdidaktik (2. udgave). København: Akademisk Forlag.

Stortinget. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (No. Meld. St. 28 (2015-2016), Innst. 19 S (2016-2017)). Oslo: Stortinget. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=65336

Utdanningsdirektoratet. (2006a). Læreplan i musikk (MUS1-01). Hentet 13. desember 2018, fra https://www.udir.no/kl06/MUS1-01

Utdanningsdirektoratet. (2006b). Hovedområder. Hentet 6. november 2018, fra https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Hovedomraader/

Utdanningsdirektoratet. (2006c). Generell del av læreplanen. Hentet 6. november 2018, fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/

Utdanningsdirektoratet. (2006d). Grunnleggende ferdigheter. Hentet 13. desember 2018, fra https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter

Utdanningsdirektoratet. (2006e). Etter 2. årstrinn. Hentet 13. desember 2018, fra https://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Kompetansemaal/etter-2.-arstrinn

Varkøy, Ø. (2000). Musikk for alt (og alle) (Doktorgradsavhandling). Norges musikkhøgskole, Oslo.

Illustrasjonsfoto av Aaron Burden på Unsplash