I går kom den sjokkerende nyheten om at Russland hadde invadert Ukraina. Vi musikkpedagoger kan ikke gjøre så mye med situasjonen helt direkte, men det betyr ikke at vi ikke spiller en viktig rolle i kampen mot totalitær undertrykkelse av mennesker.
Og da mener jeg ikke i form av å synge Imagine av John Lennon, eller andre sanger med fredsbudskap. Ikke misforstå, slike sanger kan ha viktige budskap, men jeg sikter til noe dypere enn det.
Musikk og andre kunstformer er viktige former for ytringer som ofte blir slått hardt ned på regimer som har interesse av å begrense ytringsfriheten. Når et folk skal kontrolleres kan man ikke tolerere at de får bestemme hvordan de skal uttrykke seg, men både hva som blir tålt spilt og lyttet til, blir strengt regulert.
I Opplæringslovens §1, selve formålsparagrafen for skolen, står det at skolen skal møte elevane med «tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning». Ingerid Straume skriver om danning som innvielse i samfunnet ikke bare er «en innlemming i det bestående samfunnet, men en innføring i en kritisk og spørrende holdning til de tradisjoner som er våre egne.» Det vil si at det å bli dannet er å bli gjort i stand til ikke bare å delta i, men også å utvikle samfunnet. Det å utvikle samfunnet er ifølge Straume «et kreativt, skapende prosjekt som angår alle samfunnets medlemmer, store og små».
Ifølge Jon Hellesnes er danning «mellom anna det å problematisere samfunnet som totalitet og dermed dei einskilde funksjonane. I eit samfunn som har eliminert daninga, vert samfunnet som totalitet ikkje problematisert, og eit slikt samfunn er totalitært.» Et totalitært samfunn mangler danning. Et totalitært samfunn er et skruppelløst samfunn som ikke nøler med å bruke makt mot andre. I et totalitært samfunn anses toleranse, meningsbryting, kritikk og ytringsfrihet som tegn på svakhet.
Det er en forutsetning for et demokratisk samfunn at samfunnet ikke bare tolererer kritiske ytringer, men at det også legger til rette for at slike ytringer finner sted. Straume henviser til Richard Peters og skriver at lærerens «oppgave er å bringe andre på innsiden av en offentlig levemåte som han deler og finner verdifull».
Derfor er det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i musikkfaget ikke noe som i første omgang dreier seg om budskap i sangtekster, men det dreier seg om å gjøre nye samfunnsborgere i stand til å utøve agentskap og ta egne valg. I læreplanen står det om temaet at «arbeid med temaet i faget gir elevene forståelse av hvordan de kan ta i bruk kunstneriske ytringsformer og estetiske uttrykk i demokratiske prosesser». Det å selv fritt kunne skape og utøve musikalske ytringer er å utøve ytringsfrihet – en grunnleggende demokratisk rettighet, men samtidig en forutsetning for demokratiet.
Det fører til at det i arbeidet med demokrati og medborgerskap altså ikke bare er musikklærerens oppgave å lede allsangen på Barn av regnbuen eller Din tanke er fri, når skolen har en prosjektuke eller temauke, men musikklæreren har en viktig rolle i elevenes danning – det å kunne delta i og forme samfunnet.
Jobben vår blir da å legge til rette for at elever skal kunne:
- skape egne musikalske uttrykk
- utvikle forståelse av og toleranse for fremmede, uvante og kritiske musikkuttrykk
- kritisere andres musikkuttrykk på en respektfull måte
På den ene siden kan man si at det gjør jobben vår enklere, da vi ikke trenger å jobbe særskilt med «opplegg» knyttet til demokrati-temaer i faget, på den andre siden gjør det vår oppgave svært mye viktigere da vi har ansvaret for at elevene blir opplært i utøvelsen av en viktig demokratisk rettighet – den musikalske deltakelsen.
Demokratiske rettigheter er noe vi ikke må ta for gitt, men noe vi må kjempe for hver eneste dag. Spesielt i motstanden mot totalitære regimers maktbruk.
