Jeg deler lyttingen inn i tre «faser». Jeg har tidligere skrevet om de to fasene formal og assosiativ lytting. Her er noen tanker om den tredje fasen – narrativ lytting. Her dreier det seg om emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk.

De tre fasene

De to første begrepene «formal» og «assosiativ» lytting har jeg fra Magne Espelands lyttemetodikk. Det tredje begrepet – «narrativ» lytting – har jeg utviklet selv etter inspirasjon fra Aaron Coplands bok «What to listen for in music».

Formal lytting dreier seg om å avdekke hva man faktisk hører når man hører musikk. Det handler om «musikalske byggeklosser» som melodi, harmoni, tempo, klang og så videre. Jeg hevder at dette ikke bare dreier seg om en analytisk øvelse utøvd av en ekspert eller en kjenner, men det handler like mye om noe så enkelt som bare å kunne kjenne noe igjen som musikk og å kunne forstå musikken på et noenlunde enkelt nivå. Denne formale lyttingen er noe vi konstant bedriver, ikke bare når vi lytter til musikk. Det handler om noe så enkelt som å kunne avgjøre om det man hører er noe nytt eller noe kjent, noe vi mest sannsynlig har med oss fra naturens side for å kunne avgjøre om lyden man hører er en trussel eller ikke.

Etter man har analysert hva man akkurat hørte vil man i neste fase gå over til å forsøke å finne ut hvorfor lyden kan høres og hvorfor den er akkurat slik den er. I musikk vil dette dreie seg om å prøve å tenke aktivt over intensjonen til enten komponisten, musikeren eller kanskje til og med musikklæreren som satte på akkurat den låta. Hva er det noen prøver å fortelle meg med å musikke akkurat på denne måten?

Den tredje fasen er det som skjer når du har forstått hva du hører og du har forstått hvorfor du hører akkurat dette akkurat nå. Da beveger man seg inn i en fase der musikken trer mer inn i bakgrunnen, for eksempel slik musikk kan gjøre i en film. Det betyr ikke at musikken ikke er vesentlig for det man tenker på, fordi det man tenker på ville mest sannsynlig vært noe helt annet dersom man hadde spilt annen musikk. Dessuten vil man bli brakt ut av denne mer drømmende fasen dersom musikken endrer seg – da tas man tilbake til den formale fasen. Noen ganger skjer slike endringer nesten umerkelig og man vil bare fortsette i en konstant tankestrøm, mens andre ganger vil kanskje musikken ha så brå endringer at man blir rykket ut av de frie tankene og man blir mer oppmerksomme på at man er ute av dagdrømmen.

Denne narrative lyttingen kan for eksempel finne sted som musikk til spill eller film, der musikken ikke har hovedfokus, men likevel er en sentral del av historiefortellingen. Den kan også finne sted som «bakgrunnsmusikk til livet» for eksempel i form av muzak på et kjøpesenter, musikk på stereoanlegget under en biltur, eller musikk på øret under treningen.

Jeg mener det også i skolesammenheng kan være kjempefint å ha musikk i bakgrunnen når man gjør andre aktiviteter, men når jeg nå videre skriver om narrativ lytting i en undervisningssammenheng er lyttingen selve hovedaktiviteten.

Hvorfor undervise i narrativ lytting?

Jeg argumenterer altså for at det finnes en fase i lytting til musikk der man ikke lenger er oppmerksom på hver enkelt detalj i musikken og der man ikke aktivt analyserer intensjonen til den som formidler musikken. Etter min mening bør dette være en minst like sentral del av musikkundervisningen som de andre fasene. Det er mulig det er fordomsfullt av meg, men jeg mistenker at mesteparten av lyttingen som skjer i musikktimene er i form av formal lytting og assosiativ lytting. Dersom min antagelse stemmer er nok dette fordi det i forbindelse med disse fasene er mulig å måle en form for «læringsutbytte». Det er derimot ikke så lett å vurdere en formålsløs musikklytting som dreier seg om at elevene drømmer seg bort og vender seg inn i seg selv i stedet for å lytte aktivt etter en form for fasit.

Spørsmålet man må stille seg er jo da selvsagt – hva er vurdering? Vurdering er i henhold til vurdering-for-læring-prinsippet ikke bare karaktersetting, men den kontinuerlige prosessen hvor elevene får vite hva de kan og hva de trenger å lære seg. God vurdering er kort sagt god undervisning.

Øivind Varkøy skriver i «Musikk – dannelse og eksistens» fra 2017 at musikklærerens oppgave er «å organisere en undervisning som muliggjør elevenes forskjellige former for møter med musikken og deres egne erkjennelser. Læreren skal ikke styre musikkopplevelsen, verken i ideologiske, politiske eller religiøse retninger. Og av og til må bare læreren flytte litt på seg – for ikke å stå i veien for musikkopplevelsen og erkjennelsen.»

Sterke musikkopplevelser kan selvsagt like gjerne komme i forbindelse med aktiviteter som å synge, å spille instrumenter eller å danse, som det å sitte stille og lytte til musikk. Jeg mener likevel at lytting til innspilt musikk kan være kilder til det læreplanen kaller «emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk». Men det å sitte helt stille og bare lytte er for noen elever minst like vanskelig som det for andre elever kan være å spille en komplisert akkord på gitar. Vi vet som lærere intuitivt at vi ikke skal kjefte og smelle når elever ikke får til instrumentalspill, dansetrinn eller sangstemmer, men det er ikke alltid så lett å huske på at det å sitte stille og lytte også er en ferdighet som må trenes.

Jeg foreslår derfor dette som en «treningsplan» for narrativ lytting:

  1. Legg ikke ut på langtur uten trening – start med korte stykker
  2. Bruk variert musikk – lytting må ikke bare være Bach, Mozart, Beethoven eller Grieg. Alt fra mongolsk strupesang til norsk modernisme (eller noe helt annet) kan funke minst like godt.
  3. La stykkets tittel, forfatter og kontekst være ukjent
  4. Vær nøye med å fortelle elevene hva du forventer av dem før aktiviteten begynner
  5. Ikke fall for fristelsen å fortelle elevene hva de ikke skal gjøre… Hvis noen snakker, vandrer eller gjør noe annet enn å sitte og lytte får de gjøre det – men de får ikke noe oppmerksomhet fra meg. Etter vi har lyttet skryter jeg av de som satt stille og lyttet, fordi de gjorde opplevelsen bedre for meg og hverandre
  6. Bruk abstrakte eller non-figurative visuelle hjelpemidler – jeg bruker appen Musikk på macen min og der er det funksjon som heter «visualiserer». Har du ikke den appen finnes det sikkert noe tilsvarende for både iPad eller pc. Alternativt kan du bruke noe så enkelt som dette: sett denne videoen på lydløs og spill den aktuelle musikken ved siden av. Og forresten, det å se en musikkvideo kan selvsagt være relevant i musikkundervisningen, men ikke i denne aktiviteten.

Det går også an å bruke luer, pannebånd, hettegensere eller lignende til å dekke for øynene. Mange elever kan bli ganske urolige av å vite at andre kanskje sitter og ser på dem. En gang fikk jeg med denne metoden et helt sjettetrinn til å lytte til hele Steve Reichs Music for 18 musicians. Det er nok likevel noe som er som ekstremsport å regne selv for mange voksne.

Husk at denne aktiviteten foregår uten noen form for deling av meninger om eller analyse av musikken. Varkøy skriver: «I det øyeblikket elevens oppmerksomhet tvinges til å rettes mot noe annet, som for eksempel en oppgave som skal besvares, er atmosfæren og muligheten for en grensesprengende erfaring sannsynligvis spolert. 

@lektorengas

Aktuelle mål fra læreplanen

Fagets relevans og sentrale verdier

Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Gjennom faget får elevene grunnlag til å delta i musikk i et livslangt perspektiv. I faget musikk utvikler elevene kompetanse i spill, sang og dans, i å lage musikk og i å forme og forstå et mangfold av uttrykk. Faget skal bidra til at elevene forstår hvordan musikk både springer ut av kulturer, skaper kultur og bidrar til samfunnsendringer, og elevene skal få erfare at musikk kan bidra til livskvalitet. Faget musikk skal forberede elevene på deltakelse i et samfunns- og arbeidsliv som har behov for praktiske og estetiske ferdigheter, kreativitet og sosial samhandling.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Gjennom faget musikk skal elevene utvikle sine estetiske, kreative og skapende evner og få mulighet til å uttrykke seg. Faget skal legge til rette for musikkglede og mestringsfølelse, og elevene skal få erfare at egen stemme betyr noe i fellesskapet. I musikk skal elevene møte et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk som åpner dører til større fellesskap. Møter med levende musikk er en naturlig del av dette, og elevene skal få oppleve at folkemusikk og samisk musikkultur er viktige deler av vår felles kultur og kulturarv.

Kjerneelementer

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Tverrfaglige temaer

I musikkfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at eleven utvikler evne til å uttrykke seg gjennom spill, sang, andre vokale uttrykk og dans. Fellesskapet rundt musikk bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til et positivt selvbilde, når musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang. Kunstneriske uttrykk gir mulighet til å forstå både eget og andres følelsesliv bedre, og dette legger grunnlag for god psykisk helse.

I musikk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskap om hvordan musikk kan være en viktig demokratisk ressurs. Arbeid med temaet i faget gir elevene forståelse av hvordan de kan ta i bruk kunstneriske ytringsformer og estetiske uttrykk i demokratiske prosesser. Faget musikk skal bidra til bevissthet om hvordan musikk til alle tider har vært brukt til å uttrykke meninger og til å skape og kommunisere identiteter. I musikk øver elevene seg i å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, og de utvikler bevissthet om både retten til å ytre seg og ytringsfrihetens grenser.