Denne høsten har vi testet ut å holde musikkrommet åpent i storefri for alle på mellomtrinnet som måtte ønske å komme innom og spille litt. Jeg spiller piano, skrur lyd og leder samspillet, men i utgangspunktet er det tenkt mer som en form for musikklek heller enn undervisning.
Organisering og utstyr
På mellomtrinnet har vi allerede hatt gitarkurs og samspill med instrumenter som håndtrommer, perkusjonsinstrumenter, trommesett og keyboard. I og med at vi spiller i gitar med åpen stemming og ikke med tradisjonelle gitargrep er det ganske lett for alle elever å «slenge seg med». På keyboard er det mulig å spille fulle akkorder for de som kan det fra før, ellers så er man med bare på grunntonen. Vi har også tre sangmikrofoner, elgitar og bassgitar.
Elgitaren og bassgitaren er forbeholdt elevene som har spilt disse instrumentene i samspillsprosjekter tidligere (eller som jeg vet kan å spille instrumentene fra før). Det er tre grunner til dette: 1) siden de spiller alene og lager mer lyd er det viktig for samspillet at disse er «på plass»; 2) jeg har ikke nok instrumenter til at alle får prøvd uansett; 3) jeg ønsker å ha noen instrumenter som er litt mer «ekslusive» og er forbeholdt de som tar det litt mer seriøst.
Oppstart
Før høstferien var dette tilbudet ikke bredt «avertert», men jeg hadde tipset noen utvalgte og spesielt interesserte elever om at det gikk an å komme innom og spille litt. Det var et par skolekorps-«trommiser», noen som hadde vært aktive i et bandprosjekt i vår, og noen som jeg visste var litt ekstra interesserte.
Det var hele tiden lov for alle som ville å komme innom. Til å begynne med kom det en del elever som bare satt og hørte på, men alle som eksplisitt spurte om de også kunne få spille fikk et «selvsagt kan du det». Etter hvert kom det flere og flere, og det ble en liten «snakkis» om hva som foregikk.
Dette har vist seg å være ganske lurt, for sånn har jeg fått en «hard kjerne» som har veldig stabilt oppmøte, som tar dette seriøst og som er ganske flinke. Disse elevene er positive i samspillet med de andre og gode til å invitere medelever «med i gjengen».
Elevene utgjør her et praksisfellesskap som handler om å delta, der deltakerene i tillegg til å lære innhold og ferdigheter også lærer om de kulturelle praksisene i fellesskapet. I denne konteksten er det ikke bare læreren som lærer de nyankomne hvordan man skal være i denne gruppa, men de lærer også av hverandre. Mange av de yngste (5. klassinger) som har dukket opp startet opp som tilskuere til bandspillingen, men har etter hvert blitt mer og mer med – invitert inn av de mer erfarne (6.- og 7.-klassingene). En pedagog kan få tårer i øynene av mindre.
Låtvalg
Før musikkrommet låses opp i storefri har jeg som regel tenkt ut en låt eller to vi kan spille. Jeg velger først og fremst kjente og sangbare melodier med enkle akkordrekker. Vi har så langt spilt blant annet Pink Floyds «Another Brick in the Wall», Miley Cyrus’ «Flowers», Meghan Trainors «All About That Bass» og flere andre låter. Vi har også åpent for forslag fra elevene. Vi forsøkte å spille Coldplays «Viva La Vida», men der viste det seg at rytmene ble et hakk for vanskelig å henge med på. Derimot var Whams «Last Christmas» og Taylor Swifts «You Belong to Me» kjempesuksesser.
Planen for neste uke er å prøve oss på en gammel klassiker – Deep Purples «Smoke on the Water». En av utfordringene her kan nok være at de færreste elevene har hørt noe annet enn gitarriffet. Dersom det ikke funker hopper vi videre til neste låt, og basert på suksessen fra sist uke gjetter jeg på at «Last Christmas» gjør en reprise opptil flere ganger.
Jeg bruker appen «Ultimate Guitar» for å hente fram besifring og vise fram på skjermen. En kjapp vurdering gjøres på sparket med tanke på å transponere låten til en spillbar toneart, som samtidig passer toneleiet til de barna som ønsker å synge. Her er nok flaks like mye en faktor som nøye kalkulert didaktikk. Til å begynne med var denne måten å lese besifring og tekst noe uvant for mange elever, men dette har sakte, men sikkert blitt mer og mer naturlig for de fleste av de faste deltagerne.
En interessant ting å merke seg er at dette tilbudet har en noe skjev kjønnsfordeling, med klar overvekt av jenter. For ti-femten år siden var det å spille i band mye mer en guttegreie. Men nå er det blitt jentene som vil spille i band, mens mange av gutta er mest interessert i hip-hop (og/eller fotball). Ser man på låtene jeg brukte som eksempler på musikk jeg hadde plukket ut, så er jo det enten «jentemusikk» eller «gamlisrock», og det er klart at det påvirker hvem som ønsker å være med. På den andre siden er mange av de mannlige forbildene «nå for tiden» nettopp hiphop-artister. Jeg har ingenting mot hiphop, tvert imot, men det har vært en utfordring å finne låter som både lar seg spilles med instrumenter, som er rimelig kjente for elevene og som har tekster som lar seg framføre (Jeg har ikke noe problem med et «voksent» ord i ny og ne, men det må være innen rimelighetens grenser. Jeg tillater også en god del mer i en ren undervisningskontekst, da dette der kan prates om og diskuteres. Men dette er litt annerledes, og språkbruken må derfor modereres noe). Har du en god låt, tips meg gjerne, helst gjennom facebook.
Suksessfaktorer
Jeg har etter hvert opparbeidet et ganske godt utstyrt musikkrom – noe er kjøpt nytt, men en god del av utstyret er meget godt brukt arvegods fra naboskoler, det lokale skolekorpset og privatpersoner. I tillegg er en del kjøpt godt brukt for en slikk og ingenting på nettet. Men, utstyret er i utgangspunktet ikke den viktigste faktoren her. Hadde det vært bare meg og en gitar, et piano eller et smartboard, kunne vi likevel kjørt allsangbasert ønskekonsert eller dansetime. Hadde vi bare hatt rytmeinstrumenter eller gitarer kunne dette vært et fint utgangspunkt for samspill.
Det er nok ikke til å komme utenom at den viktigste faktoren i et slikt prosjekt er musikklærerens vilje til å styre dette som leder og deltager – og ikke minst: musikklærerens mot til å tåle litt kaos. Det blir litt mye lyd (selv om jeg på miksebordet kan mute både bass, elgitar, mikrofoner og keyboard), og det blir en del elever som er «litt overalt». Det må man tåle.
Likevel har jeg i dette som sett utenfra nok kan fortone seg litt kaotisk, sett hvordan elevene lærer opp og viser hverandre på instrumenter, hvordan de venter på tur og bytter på å spille instrumentene vi har litt færre av, og ikke minst hvordan de har satt grenser for hverandre med tanke på uønsket adferd.
Mål
Jeg har et håp om at noe av dette vi har spilt en eller annen gang kan brukes som utgangspunkt for et «skoleband» i forbindelse med en tilstelning – enten internt på skolen eller en anledning der foreldre er invitert. Jeg vil ikke bruke disse storefrispillingene til øving på noe slikt, men håpet er at noen av elevene som har vært faste deltagere på dette tilbudet kanskje også ønsker noe mer.
