Dette skoleåret har sjuendetrinn jobbet med temaet «revolusjon». I høst spilte og sang vi ulike låter som passet med temaet, og tirsdag og onsdag denne uken feiret vi barneskolens avslutning med en stor forestilling med musikk fra musikalen «Hamilton». I dette innlegget forteller jeg litt om prosessen og om resultatet.

Forberedelser

I fjor høst skrev jeg et innlegg om hvor langt vi var kommet i prosessen til da. Musikken fra Hamilton har slått veldig godt an på årets syvendetrinn, og selv om engasjementet og motivasjonen ofte svinger litt fra time til time og fra måned til måned, så har det vært (uventet) lite motstand mot det store målet – en stor forestilling med korsang, rapping og solister.

Jeg skrev i innlegget i høst at vi skulle bruke seks låter, men en av låtene – Guns and Ships – fant jeg ut etter litt ettertanke i juleferien ut at kom til å bli for vanskelig, da den inneholder en del veldig teknisk vanskelig rapping. Dessuten passet låten ikke så godt inn i utvalget av låter ellers. Etter litt testing av forskjellige låter i musikktimene i januar og februar falt vi ned på disse låtene:

1. Alexander Hamilton
2. Aaron Burr, Sir
3. My Shot
4. Let’s Have Another Round Tonight
5. Farmer Refuted
6. You’ll Be Back
7. Right Hand Man
8. History Has Its Eyes on Me
9. Yorktown (The World Turned Upside Down)

Det er tilsynelatende en ganske formidal settliste for et syvendetrinn, men med unntak av Farmer Refuted så var ingen av låtene spesielt krevende teknisk. Låten inneholder en del kompliserte deler der det originalt er to sangstemmer som synger mot hverandre, men det løste jeg ved å rett og slett ikke bruke hele låten. Til slutt ble det kun låt nummer 4, 6 og 8 som ble brukt i sin helhet likt originalen.

Etter å ha sunget en god del sammen med originalversjonene med tekst på Apple Music, så gikk vi etter hvert over til å bruke disse singbackakkompagnementene jeg fant på Bandcamp. Ved en tilfeldighet fant jeg også ut at det passet fint på resten av låtene (1, 2, 3, 5, 7 og 9) å kutte ut en del av tekstlinjene, og så bruke musikken som «stemningsmusikk» under sceneskifter. Dette fungerte veldig bra.

Organisering

Rett før vinterferien sendte jeg ut et skjema til alle elevene via Teams, der elevene fikk ønske seg oppgaver til forestillingen. Alternativene var:

1. Klasse og fornavn [egentlig overflødig siden jeg avkrevde innlogging i office for å kunne svare]
2. Vi skal i juni sette opp en forestilling. Der skal vi ha med flere fellessanger, men vi skal også lage en mini-musikal med musikk fra musikalen Hamilton. Alle skal være med på fellessangene. Disse spørsmålene dreier seg om mini-musikalen. 
   • Jeg ønsker å delta på musikalen OG fellessangene
   • Jeg ønsker bare å delta på fellessangene
3. Her kan du ØNSKE deg din oppgave på forestillingen:
   • Skuespillerrolle
   • Rappe
   • Synge alene
   • Synge i liten gruppe
   • Synge i kor
   • Spille instrumenter
4. Dette spørsmålet skal du bare svare på hvis du har valgt «Spille instrumenter» på spørsmål 3:
   Hvis du vil spille instrumenter kan du her skrive hvilket eller hvilke instrumenter du ønsker å spille. Skriv også gjerne om det er et instrument du kan fra før, for eksempel fra korps eller kulturskolen.
   Dette er et ønske, ikke en påmelding.
5. Dette spørsmålet skal du bare svare på hvis du har valgt «Skuespillerrolle» eller «Rappe» på spørsmål 3:
   Hvilken eller hvilke roller kunne du ønsket deg? Dette er et ønske, ikke en påmelding.
   • Alexander Hamilton
   • Aaron Burr
   • George Washington
   • Kong George III
   • Birolle med replikker
   • Statist uten replikker
   • Ingen spesielle, jeg blir fornøyd uansett
   • En spesiell, men jeg husker ikke hvem det er

Formuleringen i spørsmål 2 viser at det selv på dette tidspunktet ikke var helt avgjort at denne forestillingen ville utgjøre hele sjuendeklasseavslutningen. Derfor ble de som svarte at de kun ønsket å delta på fellessangene behandlet som om de svarte «synge i kor» på spørsmål 3. Jeg var helt tydelig med elevene før de svarte på skjemaet at dette er (som det også står under flere av spørsmålene) ment som ønsker og ikke påmelding. Likevel ga svarene på undersøkelsen meg verdifull informasjon om hva jeg kunne forvente av interesse for prosjektet både i timene og med tanke på egenøving.

Vi har i år hatt fire syvendeklasser, og av plasshensyn i samlingssalen vår, og med tanke på varighet på det formelle og høytidelige programmet på avslutningen ble det bestemt at vi skulle ha to og to klasser sammen. Svarene på undersøkelsen var også med på å avgjøre hvilke klasser som kunne pares sammen.

Selv om noen av elevene svarte at de ønsket å spille instrumenter på forestillingen så ble det ikke tid til dette. Det var noe på grunn av (spriket i) erfaringsnivå hos de elevene som meldte interesse, og på grunn av at prosjektet «åpent musikkrom» vi har hatt med stor suksess i år har ført til at mange har fått spilt veldig mye ellers. Vi har dessuten i tillegg fått til å stable sammen et ganske selvgående sjuendeklasseband (pluss en sjetteklassing) som har øvd sammen i friminuttene og som har hatt konsert både på skoleballet for sjette og sjuende, og på skolens sommerfest i begynnelsen av juni.

Rollefordeling

Elevene som meldte seg til å ha roller i skuespillet var nesten utelukkende elever som har erfaring fra teater og skuespill fra før, enten i skoleregi eller fra amatørteater. Derfor bestemte jeg meg for å la elevene «caste» seg selv. Mens vi (mine praksisstudenter og jeg) hadde sangprøver med resten av elevene fikk de to skuespiller-«ensemblene» gå på et grupperom og diskutere hvem som skulle ha hvilke roller. Dette fungerte egentlig veldig bra, og jeg tror dette var med på å gi skuespillerne stort eierskap over sin egen deltakelse i prosjektet. Vi endte opp med følgende rollefordeling:

Gruppe 1 besto av fem elever (elev 1 og 2 byttet roller midt i forestillingen):

Elev 1: Hamilton (sang nummer 1-5) og Lafayette (sang nummer 8-9)
Elev 2: Marquis de Lafayette (sang nummer 1-5) og Hamilton (sang nummer 7-9)
Elev 3: John Laurens og George Washington
Elev 4: Hercules Mulligan og Samuel Seabury
Elev 5: Aaron Burr

Gruppe 2 besto av

Elev 1: Hamilton (1 og 7-9)
Elev 2: Hamilton (2-5)
Elev 3: Hamilton (7)
Elev 4: Lafayette (1-4)
Elev 5: Lafayette (9)
Elev 6: Mulligan
Elev 7: Laurens
Elev 8: Seabury
Elev 9: Burr

I tillegg hadde vi i hver av gruppene en elev som spilte kong George III i sang nummer 6 og en elev som spilte en engelsk soldat i sang nummer 9. Disse hadde ikke replikker.

Elevene i gruppe 1 var alle scenevante og hadde erfaring med skuespill og kunne derfor ta på strak arm å få ganske mye å gjøre siden ensemblet var mindre. Elev nummer 5 i gruppe 2 skulle egentlig dele rolle med elev nummer 9, men da hen ble syk i oppkjøringsuka var vi nødt til å gjøre endringer. Heldigvis viste det seg at elev nummer 9 var mer enn klar for å bære hele den store rollen som Aaron Burr på egen hånd. Elev nummer 5 fikk derfor overta noen av elev 4 sine replikker i den siste låten.

Kostymer og rekvisitter

Skolen har et ganske velutstyrt kostymelager, og et besøk på loppemarkedet til Lillestrøm skolekorps midt i mai kompletterte utvalget vårt av støvletter, sko, skjorter og frakker. I tillegg fikk jeg lånt en kongekappe, to uniformsjakker og en tamburmajorstav (kongens septer) av folk jeg kjenner.

Tre elever på sjuende trinn har de seneste to årene utgjort en ganske selvgående kostymegruppe. De har ryddet og organisert kostymelageret, og sto for både kostymer og sminke på «Nisse på ville veier»-oppsetningen vår i 2022. Sammen med skuespillerensemblet fra gruppe 1 og en elev fra gruppe 2 komponerte de kostymene for begge gruppene til denne forestillingen.

I samarbeid med kunst og håndverk-lærerne har kostymegruppen selv sydd «kravatene» som hører til kostymet. Dette arbeidet startet som en del av en K&H-time, men elevene fullførte på egen hånd i ekstratimer og friminutt.

Andre oppgaver

Fire elever (to tilknyttet hver av gruppene) har i tillegg hatt nøkkeloppgaver i øvingen og under framføringen: Hver av gruppene har hatt en «inspisient» og en lydtekniker.

Lydteknikerne har fått opplæring i bruk av miksebord, og har hatt mye å gjøre med å skru av og på de fem håndholdte sangmikrofonene og de fire stativmonterte kormikrofonene. I og med at vi hadde mange sceneskifter og spesielt i gruppe 2 mange ulike rolleinnehavere så var det nok å gjøre med å følge kjøreplan og å følge med på scenen (for det er jo ikke alltid skuespillerne følger kjøreplanen!).

Inspisientene har vært to svært engasjerte, selvstendige og oppegående elever. Under sceneprøvene og forestillingene har de stått i koret nærmest sceneinngangen med kjøreplan/manus og både deltatt i korsangen, sufflert ved behov, holdt styr på hvem av skuespillerne som en hver tid befinner seg backstage og på scenen, og å slippe inn rett elev til rett tid på scenen. Dette har vært en uvurderlig hjelp for meg, som da har kunnet konsentrere meg om å dirigere koret og skuespillerne, og bedrive instruksjon under prøvene. Disse elevene har både vært med i teamsgruppene for skuespillerne, de har vært med i kostymegruppa og de har bidratt med innspill angående min regi og instruksjon av selve forestillingen.

Elever fra hver av gruppene lagde også programmer i papir til hver av sine forestillinger som ble trykket opp og delt ut før forestillingen, og andre elever lagde backdrop som ble projisert over koret underveis. Dette var veldig vellykket og la et ekstra lag til seriøsiteten og kvaliteten på oppsetningen.

Suksessfaktorer

• Forberedelser:
  • Valget av innhold og tema for forestillingen må være noe som elevene synes er både bra og gøy. Her er den hiphopbaserte musikken fra «Hamilton» og det noe voksne temaet om krig og revolusjon med på å gjøre det ganske spennende for mange.
  • Øv masse. De siste dagene før forestilling skal alle være skikkelig dritt lei. Det er ikke farlig, men et tegn på at man har gjort jobben.
• Elevmedbestemmelse:
  • Ikke bestem alt selv som lærer, men lag forestillingen sammen med elevene, spesielt de som skal være skuespillere. (Men tilpass elevmedbestemmelsen til de aktuelle elevene og elevgruppenes alder og erfaring.)
  • La elever med høy indre motivasjon få rom til å utfolde seg. Tør å la de få låne rom og musikkanlegg på egen hånd i storefri eller fritimer, og stol på at de tar det på alvor.
• Samarbeid:
  • Samarbeid med klassens øvrige lærere. Dette er essensielt når man skal blande elever fra flere klasser i en øvingsprosess.
  • En ledelse som stiller opp med ressurser (innkjøp, tid til øving og «moralsk» og faglig støtte).
  • Alle elever (de fleste i hvert fall) må få føle at de er med på noe som er viktig og har høy faglig kvalitet. Dette kommer mye an på musikklærerens innsats, men også fra klassenes øvrige lærere.
• Gjennomføring:
  • Lyd, lys, kulisser og rekvisitter av en viss kvalitet. Dårlig utstyr ødelegger mye.
  • Styr eventuell bakgrunnsmusikk/akkompagnement på en sømløs måte. Jeg har stort hell med å styre lyd fra programmene Keynote (ipadOS og macOS) og Farrago (macOS). Hva man enn gjør, så ikke baser en stor forestilling på musikk fra en skranglete CD-spiller.
  • KAMERAFORBUD. Både i programmet og på den første sliden i backdropen var det tydelig opplyst om at foreldre ikke kan filme eller ta bilder under forestillingen. Da tør elevene mer, og foreldrene får det faktisk med seg i stedet for å fikle med mobilene. Dette kommer jeg tilbake til i et innlegg i høst.

Epilog

Det er vanskelig å ta til seg ros. Foreldrene og de av mine kolleger som fikk se den ferdige forestillingen har vært veldig imponerte over det jeg har fått til sammen med elevene. På den ene siden er det viktig for meg å formidle at et slikt show bare kan bli til dersom man har kolleger og en ledelse som faktisk ønsker at dette skal være en del av skolehverdagen og av sjuendeklasseavslutningen. Jeg pleier å si at selv ikke Erling Braut Haaland kan slå Real Madrid alene. På den andre siden prøver jeg å bli flinkere til å ta til meg positive kommentarer og å huske på at Haaland faktisk er en skikkelig god fotballspiller.

Jeg vet dette innlegget kan høres litt skrytete ut. Men, jeg gjør ikke slike ting halvveis. Da er det ikke noe gøy. Jobben min er gøy og meningsfull fordi jeg jobber hardt og har høye krav til kvalitet og store ambisjoner, for både elevene og meg. Da får jeg med meg elever, kolleger og ledelse, og så slår vi Real Madrid sammen.

I wish to preach, not the doctrine of ignoble ease, but the doctrine of the strenuous life, the life of toil and effort, of labor and strife; to preach that highest form of success which comes, not to the man who desires mere easy peace, but to the man who does not shrink from danger, from hardship, or from bitter toil, and who out of these wins the splendid ultimate triumph. – Theodore Roosevelt

---

Abonner på nye innlegg fra Lektor Engås

---