En time om «Ja, vi elsker»

Hos oss har femte trinn ansvaret for å lede allsangen på 17. mai. Vi synger der vanligvis bare 1., 7. og 8. vers, men i forbindelse med nasjonaldagen er det relevant å bruke en time på å snakke om sangens historie og hva de andre versene inneholder.

I denne timen hvor vi jobber med innholdet i teksten spesielt, er det også relevant å diskutere historien til selve sangen med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak. Kort sagt var første versjon av teksten på trykk i Aftenbladet i 1859, og den ble forandret og forbedret helt fram til den endelige versjonen ble utgitt i 1904. Melodien ble laget i 1863 og den første gang melodi og tekst ble framført sammen var på grunnlovens femtiårsjubileum 17. mai 1864. Sangen var de facto Norges nasjonalsang i lang tid, men det var først 11. desember 2019 Stortinget vedtok at «Ja, vi elsker» skulle være Norges offisielle nasjonalsang.

I den videre diskusjonen om innholdet i teksten står spesielt det tverrfaglige temaet om Demokrati og medborgerskap sentralt. Vi husker også at dette tverrfaglige temaet ikke bare handler om å snakke om demokratiske prinsipper, men å få erfare det i praksis. I den forbindelse kan det blant annet være nyttig å diskutere hvordan nasjonalsangen ble mottatt (nasjonalt hylningsdikt midt under nasjonalromantikken), og at sangen var forbudt av tyskerne under krigen.

Innholdet i teksten

I forbindelse med øvingen bruker vi en time på å samtale om tekstens innhold. Her vil det være mange elever som husker forskjellige historier de har hørt i andre timer, og det er en fin anledning for å nøste sammen mange løse tråder.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

Teksten forteller om hvordan dette landet som vi elsker er et land preget av vill og værutsatt natur. Vi elsker likevel landet (Husk at det heter «Elsker, elsker det» (altså dette landet) «og tenker på vår far og mor» (ikke «å tenke»). Dette har jeg skrevet om i et annet innlegg.). Jeg tolker ikke «vår far og mor» til å handle om bokstavelig talt hver enkelts mamma og pappa, men det er snakk om våre forfedre og formødre. Dette er det vi skal på høre om i de neste fem versene. Den saganatt som senker drømme på vår jord henviser til Snorres kongesagaer som fortelles om i andre vers:

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad.
På det landet Olav malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Her er vi i vikingetiden og i middelalderen. Slaget ved Hafrsfjord i 872 er der Harald Hårfagre når målet om å samle Norge til ett rike. Håkon den gode verget landet ved å innføre leidangen (en form for verneplikt). Han falt i slaget ved Fitjar i 961 og dette skriver Øyvind skaldespiller om. Olav den hellige regnes for å ha innført kristendommen til Norge, men døde på Stiklestad i 1030 og billedlig talt kan man si han med sitt blod malte et kors på landet. Sverre Sigurdsson var alliert med Birkebeinerne i striden mot Baglerne, og etter han ble konge var han i strid med paven i Roma om hvorvidt kongens makt kom via paven eller direkte fra Gud.

Alle disse historiene er fra nokså usikre kilder, da mange av kongesagaene er skrevet svært lenge etter de faktiske hendelsene skjedde. Gode historier er de like fullt og dette visste nok Bjørnson. Etter vikingetiden og middelalderen gjør vi et langt hopp fram til den store nordiske krigen på begynnelsen av 1700-tallet:

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn,
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill.
Ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

I tredje og fjerde vers hører vi om hvordan Norge sto opp mot Sverige under den store nordiske krig som varte fra 1700 til 1721. Marineoffiseren Tordenskiold er særlig kjent for sin innsats under slaget i Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719. Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge, og er minnet med flere statuer i begge land. Men vi hører også om hvordan vanlige folk også sto opp mot den svenske overmakten. Noe misogynistisk til å være i 2025 er også Bjørnsons strofe om hvordan til og med kvinner var med i striden, men denne diskusjonen kan jo inngå i diskusjonen om kjønn og kjønnsroller i musikk. Til sist i fjerde vers nærmer vi oss avslutningen på krigen der kong Karl XII blir skutt ved Fredriksten festning den 11. desember 1718.

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Også hundre år senere var Norge i krig mot (blant annet) Sverige i den nordiske delen av Napoleonskrigene. Et viktig element av den perioden var hungersnød og sult, men som det står i sangen, ut fra denne nøden sprang også frihetstanken og etter hvert nettopp den nye norske grunnloven som erklærte Norge for en selvstendig nasjon. Etter det skamfulle tapet ble Norge tvunget til å gå «søderpå», altså til Kiel, der den endelige fredsavtalen mellom de tre brødrelandene, Norge, Sverige og Danmark, ble underskrevet.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett

Dette verset handler om Norges forhold til religion og gudstro. Også her er det ut fra et moderne ståsted litt tvilsomt å snakke om fedrene som kjemper og mødrene som gråter, men nok en gang, dette er jo et fint utgangspunkt for diskusjon. Dersom noen har problemer med det religiøse innholdet pleier jeg å si at man fint kan synge sanger og fortelle historier uten å tro på hvert eneste ord man sier. For eksempel er jo sannhetsgehalten i andre vers i nettopp denne sangen også ganske tvilsom, men den historien blir sjelden utsatt for samme krav om sannhet som religiøse tekster. Og det er også kanskje litt pussig. I hvert fall kan det bli en fin diskusjon.

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Til sist bruker Bjørnson virkemiddelet repetisjon, som jo betyr at dette er det viktigste budskapet i hele sangen. Hva er det vi vil fortelle? Jo: vi elsker dette landet, dets ville natur og alle folkene som bor her.

Til sist snakkes det om landets framtid. Akkurat som våre forfedre har kjempet for landet (som vi har sett i tidligere vers), skal også vi stå opp for Norge når det kreves av oss.

Refleksjonsspørsmål

Her er fem refleksjonsspørsmål som egner seg til samtale og ettertanke i tilknytning til teksten og konteksten rundt «Ja, vi elsker»:

Hva tror du Bjørnson mener med at landet er «furet, værbitt over vannet»?
(Hvordan beskriver han naturen i Norge, og hvorfor tror du han bruker disse ordene?)
Hvordan føler du at Bjørnson skildrer kvinner og menn i sangen? Er det noe du synes er rart eller interessant med det?
(Tenk på hvordan han sier at kvinner også var med i krigen.)
I sangen er det mye snakk om Gud og tro. Hva tror du Bjørnson prøver å si om hvordan folk i Norge har vært i troen gjennom historien?
(Er dette noe som betyr mye for oss i dag, eller er det noe som er annerledes nå?)
Hvorfor tror du det er viktig at vi fortsatt synger om de gamle heltene fra fortiden, selv om vi kanskje ikke er helt sikre på at alt er sant?
(Hva kan vi lære av gamle historier, selv om de ikke er helt historisk korrekte?)
Hva mener du med «for dets fred slår leir»? Hva tror du Bjørnson ønsker å si om hva vi kan gjøre for landet vårt i fremtiden?
(Kan dette handle om mer enn bare krig? Hva kan vi gjøre for landet vårt på en annen måte?)

Abonner på nye innlegg fra Lektor Engås

Aktuelle læreplanmål

Kjerneelementet utøve musikk legger vekt på elevenes aktive deltakelse med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre. Kjerneelementet skal gi elevene erfaring med å spille, synge og danse i ulike sammenhenger. Kjerneelementet bidrar til at elevene gjennom kreative prosesser får øve seg i håndverk, uttrykk og formidling.

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og erfaring med musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk både forutsetter og bidrar til kulturell kompetanse. Spill, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av, og er uttrykk for, historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.

Kompetansemål 7. trinn:

utøve et repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans fra samtiden og historien
utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk
øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker
bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Kompetansemål 10. trinn:

utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans
reflektere over hvordan musikalske tradisjoner, inkludert samiske musikktradisjoner, bevares og fornyes
samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføreøvingsprosesser hvor det inngår selvvalgt sang, andre vokale uttrykk, spill på instrumenter eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektereover bruk av musikalske virkemidler
bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater
utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer