Boomwhackers (jeg kaller dem tonerør) er veldig populære pedagogiske musikkinstrumenter. De fyller mange av kravene til samspill-instrumenter for musikkundervisningen i grunnskolen: De er billige, solide, enkle å spille på, pedagogisk fargekodet og lager akkurat passe kraftig lyd. Her er noen tanker om tonerør i musikktimen, samt noter til en kul låt jeg har laget selv!

Tonerør-trøbbel

Overskriften til dette innlegget kan kanskje virke litt rart for et innlegg som egentlig er en hyllest til tonerørene. Det er nemlig ett problem: mange bruker disse instrumentene (for mye) som melodi-instrumenter.

En veldig utbredt bruk av tonerør (som jeg også tidligere har anbefalt selv) er å spille sammen med videoer som for eksempel på Youtube-kanalen «Musication». Problemet med å gjøre dette (hvis man ikke planlegger godt) er at noen uheldige elever kan risikere å vente en hel låt på å spille en gang på instrumentet sitt. Jada, jeg er klar over at sånn er livet for mange profesjonelle musikere. Selv har jeg spilt tuba på Dvořáks niende symfoni, der tubaen er med i bare en bitteliten del av en sats, og resten av symfonien går med til å telle pauser. Men sånn trenger det og bør det nok ikke være for elleveåringer i samspill i klassen.

Selvfølgelig skjer det at vi spiller låter for moro skyld med melodi i tonerør, men det er ikke så ofte låter vi jobber med som samspillsstoff.

Et mer aktiviserende alternativ – tonerør som akkordinstrument

I min undervisning bruker jeg tonerør som akkordinstrumenter. Jeg lager grupper av elever som deler på å spille en akkord, og tonerørene er med på å lage «grooven» i låten. Da får alle elevene spille mer, og det synes de aller fleste er mer lærerikt – og gøyere!

Nederst i dette innlegget er notene til en samspillslåt jeg har laget. Her er en forklaring på hvordan seks elever fordelt på tre grupper kan være med på akkordakkompagnementet til låten.

For å kunne spille denne grooven trenger man kun en oktav med tonerør, men man trenger minst to av hver tone. Jeg har fire rør av hver tone, så da er hver «elev 1» og «elev 2» to personer. Elevene har ett rør i hver hånd – og det er kjempelurt at alle har bruker høyre og venstre hånd på likt, for eksempel slik det står under notene.

Tonerør HEY!

Når elevene har lært denne grooven, kan man for eksempel spille den sammen med låta «Best Years of Our Lives» av Modern Romance, kjent i Baha Mens versjon fra filmen Shrek.

Denne grooven kan også brukes i andre låter. Her er et arrangement basert på denne grooven. Melodistemmen kan fint spilles av melodiinstrumenter som feks stavspill eller piano. Jeg tar også noen ganger låta i D-dur, fordi da funker den fint sammen med gitarundervisningen min ellers. I dette arrangementet er det også med bodypercussion-stemme, som enkelt kan gjøres om til å spilles av andre rytmeinstrumenter.

Som med alt annet jeg legger ut er dette ment for inspirasjon, så kan denne tenkemåten rundt tonerørene også brukes til andre groover i andre låter. Ta utgangspunkt i instrumentene du har, og prøv deg fram! Spiller du en låt med andre akkorder kan det hende du trenger kromatiske tonerør. Har du ikke det, kan det jo hende du har et piano eller stavspillstaver med # og b.

Det å lage en ny låt der tonerørene spiller akkorder kan jo også være en fin samarbeidsoppgave for elevene – kan de bestemme i hvilken rekkefølge de forskjellige akkordene skal spilles og hvordan rytmen skal være? Er det swingjazz, vestkyst-hiphop eller kanskje en rumba?

Her er notene til låta «Tonerør HEY!». Låta legges ut til fri bruk og du kan gjerne dele den videre, men husk kreditering.

Aktuelle mål fra læreplanen

Kjerneelementet utøve musikk legger vekt på elevenes aktive deltakelse med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre. Kjerneelementet skal gi elevene erfaring med å spille, synge og danse i ulike sammenhenger. Kjerneelementet bidrar til at elevene gjennom kreative prosesser får øve seg i håndverk, uttrykk og formidling.

Kjerneelementet lage musikk legger vekt på at elevene arbeider kreativt ved å organisere og sette sammen musikkens grunnelementer til noe nytt eller å omforme noe kjent. Kjerneelementet bidrar til å øve elevene i å uttrykke seg og å lytte bevisst i skapende prosesser. Elevene skal få erfaring med og opplæring i ulike måter å lage musikk på og bli i stand til å ta i bruk ulike improvisasjons- og komposisjonsteknikker, verktøy og metoder.

Kompetansemål 3.-4. trinn

• utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
• synge og spille på instrumenter alene og sammen med andre ved bruk av gehør og enkel notasjon
• eksperimentere med rytmer, melodier og andre grunnelementer, sette sammen mønstre til komposisjoner, også ved bruk av digitale verktøy, og beskrive arbeidsprosesser og resultater

Kompetansemål 5.-7. trinn

• øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av enkle notasjonsteknikker
• lytte, eksperimentere og skape nye uttrykk med instrumenter, kropp, stemme eller lyd fra andre kilder, og presentere resultatet
• bruke fagbegreper i beskrivelse av og refleksjon over arbeidsprosesser, resultater, musikalske uttrykk og virkemidler
• utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer